Alltid - i lyset: Den Guddommelige Energien

By Anne Kari B. Solstad

Dette er 3. bind i trilogien Budskap fra Universet av Anne Kari B Solstad.

Den rode tråden gjennom alle 3 bøkene er at døden ikke finnes!
At Sjelen er evig!
At vi har levd mange liv tidligere, og skal leve nye liv videre til vi har gjort de erfaringene som Gud mener er nødvendige!
Og at Gud/Universet er meget lite fornøyd med den måten vi har forvaltet planeten Jorden!

• Language: Dansk
• Publisher: Books on Demand
• Release date: Mar 21, 2017
• ISBN: 9788771889291

Book preview

Etterord-avslutning

Del 1.

Begynnelsen

1.kapittel.

Og Jorden var øde og tom…

Bang! Bang! Bang!

Tordenen ruller.

Lyn flerrer det svarte himmelrommet.

Meteorer med lange ildhaler farer omkring…

Hva er dette??

Dantes Inferno? Nei.

StarWars?Nei.

Dommedag? Nei.

Et univers blir til …….

Langt der borte snurrer en liten blå klode rundt seg selv…

Og Jorden var øde og tom.

Det rådet et stort mørke over vannene på planeten Jorden.

Gud/ Skaperen sa: Bli lys, og det ble Lys.

Han så at lyset var godt og kalte lyset Dag, og mørket Natt.

Han skilte vannet og kalte det tørre Land.

Og det våte Hav.

Og han så at det var godt!

Dette er fritt etter 1. Mosebok, Skapelsesberetningen, 1 og 2. dag i Skapelsesuken.

Herrens Dag er som tusen år….

Det kom etter hvert planter, dyr og mennesker, selvsagt ikke i løpet av ei uke!

I Koranen står det at Jorden ble skapt i løpet av 6 yawn, som kan oversettes med «6 perioder av ulik varighet».

Jeg er med bikkja i skauen.

Det er 19. desember,

Fantastisk vintervær, -4 gr. skareføre, nesten klar himmel, så høy sol som den kan bli på denne tida, og ikke ett menneske å se, ren lykke!!

Bunnløs lykke er ikke et fyrverkeri.

Den er stille som snø.

Ukjent.

Bikkja går løs, ikke båndtvang, det er masse rådyrspor, og sandelig også harespor.

Jeg går og kommuniserer med Universet og tenker på hvor heldig jeg er som har dette livet.

Plutselig kommer det en beskjed fra Den Andre Siden., som en liten rulletekst på skjermen i hodet.

Nytt kapittel:

Mennesket – et mirakel og en gave fra Universet.

OJ!

Da er det bare å skynde seg hjem, slå på maskinen – og se hva som kommer, hva det er meningen jeg skal skrive.

Hadde noen fortalt meg for noen ganske få år siden at jeg skulle skrive disse bøkene hadde jeg nok ment at vedkommende hadde en skrue løs!

Mennesket er skapt i Guds bilde står det i Bibelen og de våknet som Adam og Eva i Edens Hage, der Adam spiste av eplet som Eva fristet ham med, mens Slangen frydet seg.

Ifølge utviklingslæren oppsto livet i havet.

På et tidspunkt krøp en skapning opp på land, og ble, meget kort gjenfortalt, via forskjellige arter utviklet til nye arter på fire ben, til ape og etter hvert til den rasen vi hører til, Homo Sapiens. Det opplyste mennesket.

Charles Darwin visste ingen ting om DNA da han skrev sin teori om artenes opprinnelse. Senere kalt Darwinismen. Han visste heller ingen ting om hvor kompleks hver eneste celle er. Det gjelder alle celler, fra cellene i det aller minste plankton, til hvalhaien, fra den minste mark til elefanten, fra den minste ape og til mennesket.

Det er 1.97 % som skiller menneskets DNA fra gorillaene som er den apeart vi er mest lik.

DETTE ER NÅ, men det er ikke sikkert at dette stemmer om 10 år!

De kan uansett ikke bygge verken fly eller hus. De kan ikke finne opp vaksiner.

De kan ikke skrive eller lese. Til nød lage noen skriblerier som likner tegning.

Det er menneskets intelligens, som har gjort at vi har utviklet planeten Jorden til det den er i dag, på både godt og vondt.

For en del år siden fant forskerne en celle som de kalte spindelcelle. Denne cella styrer følelser/smerte og evnen til å gi omsorg.

Denne cella er også funnet hos hvaler, delfiner og elefanter.

Hvalene og delfinene er blant de mest intelligente skapninger på Jorden. En elefant har en glimrende hukommelse, og glemmer aldri en urett, eller en lukt.

Mange dyrearter utviser omsorg for egne unger og flokken, så det skulle ikke forundre meg at denne cella også finnes hos andre arter.

Tenk på dette med SMERTE neste gang du trer en mark på en fiskekrok!

Det var faktisk på et tidspunkt tvil hos vitenskapen om kvinnene hadde sjel eller ikke… Ja, ja…

Men de var helt overbevist om at fargede mennesker ikke hadde…

Nå har vitenskapsmenn og forskere på alle plan og med forskjellige livssyn skrevet tusenvis av sider både for og imot Darwin, for og imot Skapelsen.

Har noen en fasit? Nei.

Har du? Nei.

Har jeg? Nei.

Og den får vi heller ikke! Ingen vet! Kun EN!

Det er DEN SOM STÅR BAK ALT.

Den som var FØR UNIVERSENE BLE TIL!

Skaperen/Gud/ Allah/ Universet/Den Som Styrer Alt/ Livets Lys/ Kjærlighetens Kilde /Den Første/ Enheten / Den Interuniverselle Kraft.

(til deg som får anfall av ordet Gud, velg det navnet du liker!)

Jeg kommer til å bruke ordet Gud / Universet/ Allah i boka.

Jeg har lest noen ti-tusen sider om temaet, og min helt private overbevisning, som jeg selvfølgelig ikke forlanger at alle skal dele, er:

Jeg følger Charles Darwin langt på vei på grunn av likheten mellom DNA’et hos gorillaer og mennesker.

På et tidspunkt er jeg imidlertid overbevist om at vi fikk impulser fra andre verdener, UTENFOR vår planet, fra Universet!

Ikke små grønne menn, ikke de små grå heller, men superintelligente vesener som kom til Jorden, som så ut som oss, paret seg med jordiske kvinner, og dermed plantet sitt smartere DNA her, som i sin tur ble en menneskerase med en intelligens høyere enn den som var tidligere. Som vår. Dette må ha skjedd flere steder på planeten, og med forskjellig utseende guder.

Vi har jo mennesker med det vi kaller asiatisk utseende, altså skjeve øyne. Annen hudfarge.

Det kan like gjerne ha vært guder med skjeve øyne.

Det er påfallende likheter i kulturer, som ikke visste om hverandre, om guder som besøkte dem, og reiste tilbake til Stjernene, og hvor er stjernene?

Det er faktisk dokumentert med innhugde tegninger på fjellvegger at guder har landet – og tatt av- med ildspyende himmelvogner. Romskip?

De samme fortellingene går igjen i eldgamle kulturer så langt fra hverandre som Egypt og Peru.

Hvordan kan en mann i Peru for flere tusen år siden risse inn på fjellveggen i grotta et bilde av en mann med komplett ROMDRAKT?

Og hvordan kan en mann i en stamme i Afrika, med et lite instrument som har gått i arv i stammen i hundrevis av år, peile seg inn på et punkt på stjernehimmelen, som TILFELDIGVIS er det samme punktet som de peilet seg inn på det SAMME stjernebildet over Kheops-pyramiden i Egypt? Hvilken stjerne?

Punktet er SIRIUS. Med 3 baner, A. B. og C.

Det merkelige er at disse såkalte primitive menneskene i hundrevis – kanskje tusenvis av år- har visst at Sirius har 3 baner. Denne siste -C, har vi ikke oppdaget før på 1970-tallet!!

De samme tradisjonene med å bygge pyramider, langt mer nøyaktig enn vi kan med dagens databeregninger, med steiner som er så nøye tilpasset at man ikke kan lirke et papirark innimellom, tilsier at de må ha hatt hjelp fra andre høytstående sivilisasjoner. Hvorfor?

Hva er budskapet?

Har de laget noe så massivt for moro skyld? Neppe.

For at det skulle stå til evig tid? Ja.

Se Stone Henge i England, Maccu Piccu, i Peru og Angkor Wat i Kambodsja.

Og- var pyramidene bare gravkammer?

Kanskje de ikke var gravkammer i det hele tatt?

Kanskje de hadde en annen og langt mer utrolig funksjon?

Og hva med Kinas Dragetradisjon?

Det var Himmelguden som ifølge gammel tradisjon reiste i en ILDSPRUTENDE vogn! Rakett?

På et tidspunkt mistet vi kontakten med vårt GUDDOMMELIGE OPPHAV., men fortsatte livet på Jorden, med alle de synder og laster og svakheter som vi kjenner så alt for godt, men med intelligens!

Kan dette ha vært Syndefallet? Da vi ble kastet ut av Edens Hage? Jeg vet ikke.

At mennesket som rase er et mirakel, er jeg helt enig i.

Alle skapninger er mirakler, uansett størrelse.

Men den Gaven til Jorden som Mennesket skulle være, er litt vanskelig å se, eller - kan det være at vi har MISBRUKT denne gaven?

Gaven har i hvert fall oppført seg veldig dårlig, når vi ser hvordan Jorden ser ut etter at vi har herjet her i noen tusen år! Det er ikke rart at vi, med ujevne mellomrom har blitt redusert, kraftig, med oversvømmelser, med jordskjelv, orkaner, skogbranner, tyfoner, med pest og andre sykdommer.

I tillegg kommer de helt idiotiske krigene som vi i hele historisk tid har holdt på med, og stadig vekk holder på med, og hele tida med verre metoder.

Mist ikke troen på mennesket.

Mennesket er som et hav.

Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.

Mahatma Gandhi.

Vel, akkurat nå virker det som om veldig mange dråper er skitne…

2. kapittel.

De første innvandrerne.

Der ligger et land under evig sne.

Slik begynner et dikt om Norge.

Det er istid, for 10 000- 11 000 år siden.

Det er tidlig på sommeren, og sola har passert middag, og snøen gnistrer hvitt så langt øyet kan se.

Bare is og snø.

En flokk mennesker er på vandring.

Det er mange, de ser slitne ut.

Det er en stamme som har valgt å vandre til nye marker.

Det var for mange mennesker der de kom fra, viltet var ikke lenger så lett å felle med de tunge spydene de har.

De hadde lært at disse tobente vesenene var farlige.

Stammene begynte å slåss seg imellom. Noen unge jegere var falt.

Medisinmannen hadde sett et land langt mot nord.

Så hadde de pakket og begynt å gå. Det var mye lenger enn de hadde trodd.

De hadde latt de eldste i stammen bli tilbake i en annen vennligsinnet stamme mot å ta med seg noen unge kvinner som de ikke kunne finne passende menn til.

Gruppa besto av: En eldre mann, han hadde en defekt fot og brukte en krykke, men han kom likevel raskt av sted og forsinket ikke gruppa. Han var født med handikapp og kunne derfor ikke bli jeger. Hans mor var stammens medisinkvinne, og hadde fått tvillingsønner.

Ifølge tradisjonen var det bare kvinner som kunne bli bærere av denne kunnskapen.

Derfor tok stammens eldste dette som et tegn da en av henne sønner ble født uegnet til jeger, at han måtte bli medisinMANN! Fordi han var den eldste i gruppa, ble han også automatisk denne nye stammens leder. Han hadde i lang tid lært opp en av stammens unge kvinner i legekunsten for at hun skulle kunne overta når han en dag skulle gå til sine fedre.

Han hadde langt grått skjegg. Foruten sin private bylt som besto av soveskinn, skinn til klær i likhet med alle andres bylter, hadde han en skinnpose med tørkete urter, planter og teer etc.

Så var det fire unge jegere, alle med gyllent skjegg.

Disse hadde sine kvinner med. Dessuten flere unge kvinner.

Mennene bar bare sine egne våpen og jaktredskaper.