Nordiske Kriminalsaker 1976

By Diverse

Nordiske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende og autentiske politisaker fra Sverige, Danmark, Finland og Island. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted.Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien.Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i skandinavisk politihistorie og stifter bekjentskap med det puslespillet det er å finne frem til gjerningsmennene.Bli med inn i de virkelige, dramatiske politisakene fra hele Norden. Alt er autentisk, gjenfortalt av politimenn- og kvinnene som opplevde det hele. Spennende og virkelighetsnært!-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Dec 17, 2018
• ISBN: 9788726093520

Book preview

Nordiske Kriminalsaker 1976

Copyright © 1976, 2018 Diverse og SAGA Egmont, an imprint of Lindhardt og Ringhof A/S Copenhagen

All rights reserved

ISBN: 9788726093520

1. e-bok version, 2018

Format: EPUB 2.0

SAGA Egmont www.saga-books.com – a part of Egmont, www.egmont.com

KRIMINALSAKER • NORGE

ABORTUS PROVOCATUS

En åpenbart meget velstående lege i en luksusvilla og en jevn strøm av unge kvinnelige pasienter, selv sent på kvelden — det kunne ikke bety mer enn én ting — lyssky virksomhet.

Og da virksomheten ble rullet opp av politiet, viste det seg at det ikke var småtterier den fine legen hadde på samvittigheten. Uaktsomt drap var ett av tiltalepunktene.

En oppvakt gutt

Hjemme i småbyen ble Leonard regnet for å være en oppvakt gutt. Foreldrene mente det var emne til en akademiker i gutten, han burde studere. Den yngre broren fikk vel se å få seg en funksjonærjobb som sin far. Men Leonard — her slumret det evner som ventet på sin utfoldelse. Og det ble middelskole og deretter artium. Foreldrene ble jo litt skuffet over at det bare ble Tf. i hovedkarakter. Han var så flink til å prate for seg Leonard, det var underlig at han ikke fikk M i alle de muntlige fagene. Ergerlig var det også at han datt helt ned på Nogen i norsk og tysk skriftlig. Men det var bare uflaks, det betydde ingenting, sa han til sine foreldre, og noe tvilrådige gikk de med på at han dro inn til hovedstaden og begynte på universitetet. Han tok fatt på filologistudiene. Dette skjedde i 1934.

Det gikk nokså brukbart med studiene. Økonomien holdt også, han spedde på pengene hjemmefra med å gi litt privatundervisning, og tok feriejobber. Høsten 1936 var han ferdig med bifaget tysk, og to år etter geografi. Det ble en helst middelmådig Haud på begge, men dog. Så var det hovedfaget engelsk. Men nå begynte Leonard å bli lei hele greia. Han søkte, og fikk, ansettelse som lærer med lektors lønn ved den høyere skole i sin hjemby høsten 1939, og dermed ga han videre studier på båten. Så bra inntekter som han nå hadde, rakk det til ekteskap også, syntes han. Han giftet seg med en tanntekniker.

Krigen

Så kom krigen i 1940. Hjenbyen hans ble bombet, og Leonard hevdet selv at han mistet alt han eide. Sommeren 1940 reiste han og konen til hennes foreldre på et lite tettsted i nærheten av Oslo. Det lyktes ham først å bli bestyrer på en realskole, og i 1941 ble han lektor ved en større skole innen Oslos nåværende grenser. Her var han til krigens slutt i 1945.

Leonards lærervirksomhet og forhold under krigen var nok ikke så bra. Riktignok bagatelliserte han det hele, men i virkeligheten forelå det noen stygge historier hvor han var årsaken til at gode nordmenn ble sendt til en uviss skjebne i tyske konsentrasjonsleirer. Domstolen fant ham skyldig i angiveri blant annet, og belønnet ham med 3 års tvangsarbeid og tap for alltid av stilling som lektorlønnet lærer. Leonard følte seg dypt forurettet. Hadde han ikke arbeidet både dag og natt på skolen i hele krigstiden, både som lektor, inspektør og kasserer? Og hadde han ikke fått ros for sin innsats? De såkalte angiverier var bare noe tøys.

Legevirksomhet

Han slapp ut etter 2/3 soning, og spekulerte litt på å ta seg tannteknisk arbeid, som var hans kones fag. Men så fikk han jobb som sekretær for en lege som gjorde seg et levebrød av å skrive legespalter for ukeblad og aviser. Leonard mente nå det, han, at dette utartet til kvakksalvervirksomhet, med konsultasjoner pr. brev, og i 1948 brøt han over tvert og reiste til Sveits for å studere medisin. Svigerfaren ordnet det økonomiske. Han havnet til slutt ved det medisinske fakultet i Basel, og kunne opplyse at han drev studier der til 1955, riktignok avbrutt av hyppige reiser og opphold i Norge.

Høsten 1955 søkte han om tillatelse til å drive legevirksomhet i Norge. Helsedirektoratet sa nei, han hadde ikke den nødvendige kompetanse. Han søkte om å få vikariere i kandidatstilling. Nytt nei fra Helsedirektoratet. Likevel finner vi Leonard som kandidatvikar ved et sykehus i Oslo den 11. oktober 1955. Vikariatet varte bare i 20 dager. Men dagen etter at han sluttet der, var han kandidatvikar ved et annet sykehus i Oslo. Hans nærvær der viste seg å være en nødutvei i en krisesituasjon, og hans virksomhet var underlagt en instruks med strenge begrensninger. Men slike restriksjoner passet ikke Leonard. Han hevet seg over denslags, og holdt det gående til juni 1956, da sykehusets ledelse mannet seg opp og ga ham sparken. I telefonkatalogen sørget han for å figurere som ass. lege.

Anmeldelse fra Helsedirektoratet

Til politikammeret i det distrikt nær Oslo hvor Leonard bodde, kom det i januar 1957 en anmeldelse fra Helsedirektoratet. En var underhånden blitt kjent med, het det, at en Leonard N., som ikke hadde licentia practicandi, drev privatpraksis som lege. Vedlagt fulgte en resept han hadde skrevet ut til en pasient. Resepten var stemplet med navn, ass. lege, og navnet på det sykehuset som Leonard hadde fått sparken fra et halvt år tidligere. Det ble i anmeldelsen pekt på kvakksalverloven, og mulig dokumentfalsk og bedrageri.

Nå var den samme lege ikke så helt ukjent for politiet på stedet. Kriminalavdelingens folk hadde snappet opp en del opplysninger etter hvert. Legen bodde i en villa, nærmest i luksusklasse. Det skulle foregå en temmelig jevn trafikk av unge kvinner til og fra villaen. Det var ikke fritt for at det ble skumlet om en viss lyssky virksomhet. Legen tok imot pasientene sine sent på kvelden ofte. Og hvorfor omtrent utelukkende kvinner? Noen fant det også påfallende at nesten alle brukte drosje til og fra.

Abortus provocatus

Et par etterforskere hadde nok tygget litt på dette allerede før anmeldelsen fra Helsedirektoratet kom. Det var vel helst alvorligere ting som foregikk i luksusvillaen enn å skrive ut ulovlige resepter på brom. Etter en tids forsiktige undersøkelser, oppsøkte en etterforsker etter tur 3 unge kvinner, som alle kunne fortelle at de hadde vært hos legen Leonard og fått utført abortus provocatus. Alle hadde fått vite gjennom bekjente at denne legen villig foretok inngrepet. Betalingen var 500 kroner som en generell sats. Men den ene av de tre hadde mer å berette. Etter at legen hadde plassert pasienten avkledd på gynekologbenken med bena i bøyler, tok han seg den frihet å ha fullbyrdet samleie med henne. Etterpå foretok han så inngrepet. Hun forklarte at hun på grunn av situasjonen var så nervøs og redd at hun ikke våget å opponere.

Avhør

Med disse opplysninger hentet politiet Leonard til avhør. Han kalte seg nå cand.med. og sa at han var utdannet i Sveits, men rettet det senere til at han ikke hadde full eksamen. Legestemplet som var brukt på resepten erkjente han at han hadde fått laget til seg i Oslo, og det var riktig nok at han hadde utstedt resepten. Det var et ufarlig middel, men lov til å skrive ut resepter hadde han jo ikke, han måtte innrømme det. Han tilsto at han hadde foretatt utskrapninger på de tre kvinnene. Som formildende omstendigheter ville han få opplyse at minst to av dem hadde blødninger på forhånd, noe som tydet på at de alt hadde vært under behandling — i ett tilfelle hos en klok kone.

Jo, han visste selvfølgelig at under gjeldende lov var inngrepene straffbare, selv om han hadde hatt lov til å praktisere som lege. Og det hadde han jo riktignok heller ikke. Ingen vits i å nekte for det.

Men så var det slutt på Leonards tilståelser. Han nektet blankt å ha hatt samleie med noen av kvinnene, og ville heller ikke innrømme at han hadde oppfordret en av pasientene til å sende andre kvinner som var i nød til ham, slik hun hadde opplyst.

Fengsling og ransaking

Leonard hadde kone og to barn, og hans hjem og husholdning bar preg av velstand. Kanskje noe påfallende rommelige kår var det inntrykk man fikk. Men hans kone led av en uhelbredelig sykdom, og hun ble behandlet av sin mann i hjemmet. På tross av dette siste, fant retten saken så alvorlig at Leonard ble fengslet for 6 uker slik politiet hadde bedt om.

To etterforskere ble satt på saken, og de utførte et omfattende arbeid. Ransaking ble foretatt. I kjelleretasjen i villaen hadde Leonard innredet kontoret sitt. Dessuten hadde han oppbevart en del utstyr i Oslo, på et kontor som tilhørte en lege han kjente. En ganske rikholdig samling