Nordiske Kriminalsaker 1992

By Diverse

Nordiske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende og autentiske politisaker fra Sverige, Danmark, Finland og Island. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted.Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien.Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i skandinavisk politihistorie og stifter bekjentskap med det puslespillet det er å finne frem til gjerningsmennene.Bli med inn i de virkelige, dramatiske politisakene fra hele Norden. Alt er autentisk, gjenfortalt av politimenn- og kvinnene som opplevde det hele. Spennende og virkelighetsnært!-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Jan 2, 2017
• ISBN: 9788726093681

Book preview

Nordiske Kriminalsaker 1992

Copyright © 1992, 2018 Diverse og SAGA Egmont, an imprint of Lindhardt og Ringhof A/S Copenhagen

All rights reserved

ISBN: 9788726093681

1. e-bok version, 2018

Format: EPUB 2.0

SAGA Egmont www.saga-books.com – a part of Egmont, www.egmont.com

FORORD

Like nedslående som bankenes tertialrapporter er de mange tegn på at humanitet og toleranse er på tilbakegang i vårt samfunn. Det er gått 13 år siden daværende justisminister Inger Louise Valle la fram sin kriminalmelding for Stortinget. Det var et dokument som ga oss tro på et mer åpent og mykere samfunn og en mer liberal kriminalpolitikk.

Kriminalmeldingen vakte en voldsom debatt. Den har siden gått som en gjenganger i all kriminalpolitisk debatt her i landet. Hva har så skjedd?

Vi har fått en gradvis brutalisering i vårt samfunn. Korrupsjon, underslag og andre misligheter er i større og større grad blitt avslørt, ikke bare blant vanlige borgere, men blant folk i betrodde stillinger og folkevalgte. Er dette noe som peker på at vi har fått en svikt i vårt humanistiske dannelsesnivå?

Folk flest må få inntrykk av at institusjoner som skal betjene offentligheten, har et sterkt innslag av kjeltringer, til tross for at de aller fleste er hederlige mennesker. Moderne administrasjon og regnskapsførsel gjør det lettere å avsløre ulovligheter, men det er likevel liten tvil om at det ikke bare er bedre kontroll som gjør at ulovligheter avdekkes. Det er rett og slett blitt flere kjeltringer.

Når misligheter blant betrodde mennesker avsløres, er det ikke til å undre over at den mer alminnelige kriminalitet viser en økende tendens. Det er derfor mye som tyder på at vi går mot en kriminalpolitisk innstramming.

NORDISK KRIMINALKRØNIKE mangler ikke stoff. Leserne vil finne et skjønnsomt utvalg av kriminalsaker fra Norden. Vi starter med en generell artikkel om Detektiver og Crimestoppers som appellerer til publikums hjelp til oppklaring av saker. Finland tar for seg reinpolitiet, mens Sverige har en artikkel om vold mot politimenn, som viser en økende tendens i et stadig mer brutalt miljø.

Av norske kriminalsaker kommer i første rekke en artikkel som belyser den tragiske brannen om bord i Scandinavian Star. Videre har vi flere artikler fra kjente saker som Skutt på kloss hold, Dødsritt i havgapet, Seksualdrap, Med kniv og gevær, Sjalusidrama i Paris og Kamp for livet. Leserne vil finne danske artikler om ran av pengetransport og om EDB-svindel av postverket. Finland har tatt for seg en flukt fra det berømte Kakola fengselet. Sverige hadde for en tid tilbake en smart datatyv som til og med stjal sin stjålne bil fra politiets garasje etter at den var blitt beslaglagt.

Av historiske artikler finner leserne en beretning om lensmannsmorderne, mens Sverige forteller om en prest som ble drept av en noe forvirret kollega.

Vi gjør leserne oppmerksom på at der redaksjonen har funnet det nødvendig er navn på personer og steder fingerte.

Vi håper at leserne vil finne stoff som interesserer. Dere vil sikkert få en liten pekepinn på hvordan man kan beskytte seg mot forbryterondet.

FOR NORGES POLITIIDRETTSFORBUND

Agnar Ulvedal

DETEKTIVER OG CRIMESTOPPERS

Av reporter Per Jevne, Trondheim og politiinspektør Leif A. Lier, Oslo.

Det bor en liten detektiv i noen hver av oss. Hvor rask er du til å oppspore bilnøklene som ikke henger på plass når bilen skal brukes? Solbrillene er borte. Hvor har du lagt dem? Mange små episoder i hverdagen setter vår oppsporingssans på prøve. Men hvor flinke er vi til å observere når det skjer alvorlige episoder, for eksempel et ran vi er vitne til? Noen har bedre kombinasjons- og iakttagelsesevne enn andre og kan være utrolig skarpe.

På hvilken måte kan disse evner stimuleres så de kommer til nytte i etterforskernes arbeid? Politiet er, til tross for alle vitenskapelige hjelpemidler som de har til sin rådighet, kommet fram til at publikums innsats i kampen mot forbryterondet er så verdifull at de søker nye veier og nye metoder for å oppmuntre folks årvåkenhet.

Crimestoppers

Ring Austin, Texas, 472 TIPS, om du har opplysninger som kan bidra til å løse denne forbrytelsen.

Slik lyder meldingen til fjernsynsseerne i byen Austin, der den populære programposten Crimestoppers sendes på kanal 24 hos fjernsynsselsskapet KVUE hver tirsdag klokken 18.00. Og publikum er blitt politiets store medhjelper til å løse vanskelige kriminalsaker. 63 prosent av sakene som publikum tipser om, blir løst.

Crimestoppers er et program som produseres av fjernsynsselskapet KVUE med programlederen Roy Faires, som har holdt på med dette i 10 år. KVUE blir assistert av det lokale politi, som har en egen avdeling bare for etterforsking av de sakene som sendes ut på fjernsynet en gang i uken – Crimestoppers Unit ved Austin Police Department, 4801 Burnet Road, rom 616 i sjette etasje. Og de har nok å gjøre.

Lederen for denne avdelingen er senior sergeant George Vanderhule, 39 år og ungkar. Han har tre detektiver og en sekretær under seg.

Det populære fjernsynsprogrammet, også kalt Crime of the Week – ukens krim – startet i 1979 etter en politikonferanse i Albuquerque i New Mexico, der man drøftet hvordan man bedre skulle løse enkelte kriminalsaker. Det var en politimann på konferansen, tidligere journalist med kritiske holdninger til politiets mange uløste saker, som foreslo å ta i bruk fjernsynsstasjonene til å rekonstruere kriminalsaker for på den måten å få publikums hjelp til å løse en vanskelig sak. Han gikk til sine tidligere kolleger og ba om hjelp i en spesiell sak, og 24 timer senere var saken løst.

Men samtidig, uten å vite om denne konferansen, satt man ved KVUE i Austin og drøftet en ny programform med sikte på å bringe uløste kriminalsaker ut til fjernsynsseerne. Ledelsen ved KVUE tok kontakt med Austin politikammer, og dermed var både politi og fjernsyn inne i et fruktbart samarbeid.

De sakene som blir gjenstand for innspilling av fjernsynsselskapet, er saker hvor politiet har svært få spor å gå etter. Sakene blir rekonstruert så detaljert som overhodet mulig.

– Vi tar sikte på å bruke skuespillere som er så lik offeret og gjerningsmannen som mulig, sier programleder Roy Faires. Vi bruker samme type biler, våpen, klær, innbo og andre ting som offeret måtte huske. Enkelte TV-stasjoner brukte ofte de samme skuespillerne til forskjellige rekonstruksjoner, men disse sakene fikk liten respons fra publikum. Vi er derfor nøye med å gjøre alt så ekte som mulig.

Programmene som sendes på fjernsynet, varer fra 20–30 sekunder og opp til et minutt, avhengig av sakens art. Da vi besøkte KVUE en tirsdag, sendte de ut en rekonstruksjon av en voldtekt, begått helgen før. Innslaget varte bare 20 sekunder, etterpå redegjorde en politimann for saken og ba publikum om hjelp.

Dagen etter, da vi besøkte George Vanderhule og hans lille stab, ringte to anonyme personer og oppga navnet på samme person de mente måtte være voldtektsmannen. Og det stemte. Saken ble løst.

Anonyme tipsere

De som ringer inn og tipser politiet i slike saker, får være anonyme. Sekretæren noterer ned det vitnet har å fortelle, og tipseren blir deretter tildelt et kodenummer. Når saken er løst, blir dette oppgitt ved neste Crimestoppers-sending, og de som har tipset politiet og bidratt til at saken ble løst, får da beskjed om å henvende seg til en bestemt bank og til en bestemt luke, der en konvolutt med tipserens kodenummer ligger. I konvolutten kan ligge alt fra 50 til 1 000 dollar.

Det er en egen komité, oppnevnt av bystyret i Austin, som bestemmer belønningenes størrelse, og det er også Austin by som utbetaler belønningene.

Politiets ansvar

Politiet står som ansvarlig for de Crimestoppers-programmene som sendes ut. Fjernsynsselskapet KVUE har intet ansvar for at ting kan bli feil fremstilt, men både politi og fjernsynsselskap har nytte av disse sendingene. KVUE får stor seeroppslutning og gode reklameinntekter, politiet får løst vanskelige saker. Crimestoppers er et av de mest populære programmene i Austin, faktisk rangerer det ofte som nummer en på seerlisten.

Hvordan plukkes sakene ut? Senior sergeant George Vanderhule sier at saken bør ha såpass mange tråder å nøste i at det er en rimelig sjanse for at publikum fatter interesse for den. Politiet fra forskjellige avdelinger møtes en gang i uken for å drøfte hvilke saker som skal rekonstrueres, og det er sju forskjellige forbrytelser som er aktuelle for TV-rekonstruksjon, drap, ran, overfall, innbrudd, tyveri/biltyveri, voldtekt og ildspåsettelse.

– Det er viktig at innspillingen og dialogen er så riktig som mulig, sier Roy Faires. En gang hadde vi for øvrig problemer med å få tak i en skuespiller til en viktig rolle. En farget transvestitt var blitt myrdet i Austin, men å få tak i en sort skuespiller til å fremstille denne rollen lot seg ikke gjøre. Vi forsøkte å få tak i en kvinne til å framstille transvestitten, men heller ikke det lot seg gjøre. Ingen ville spille en slik rolle... Men så fant et lyst hode ut at vi skulle spørre en farget transvestitt om å spille rollen, og vedkommende vi fikk tak i, spilte mer enn gjerne sin avdøde kollegas rolle.

Sympatisk offer

Roy Faires forteller at de forsøker å gjøre offeret i hver enkelt sak så sympatisk som mulig, for på den måten å vekke publikums interesse og medfølelse.

– Publikum føler på en måte en slags skyld, derfor ringer de inn til politiet og tipser, sier Roy Faires.

Verken KVUE eller politiet har noe med utbetalingen av dusøren å gjøre, dette er byens egen sak.

De som ringer inn tipsene, får altså et eget kodenummer av politiet, men om saken blir løst, får tipseren i det følgende fjernsynsprogrammet beskjed om å ringe byens sivile komité for å få utbetalt dusøren.

Tipserne kan be om å få utlevert pengene hvor som helst de måtte ønske det, men vanligvis blir det en bank som blir benyttet.

– Tipseren må gjerne be om at konvolutten blir lagt i en søppelcontainer, for eksempel, men da garanteres det selvsagt ikke at pengene blir liggende der til vedkommende henter dem, sier George Vanderhule. Crimestoppers Unit betaler også tipshonorar for informasjoner som angår andre saker enn de som vises i fjernsynet.

Hvem ringer

Men hvem er det som ringer 472 TIPS og gir opplysninger?

– De kan deles inn i tre kategorier, forteller senior sergeant Vanderhule. Første gruppe er den vanlige borger, andre gruppe er tips fra kriminelle som kjenner kollegers forbrytelse, og den tredje gruppen er forsmådde venninner/hustruer.

Til den siste gruppen forklarer George Vanderhule at det ikke er uvanlig at yrkesforbrytere også sivilt lever et noe urolig liv, med hustru og ofte venninne på si. Og når den ene av disse to gruppene får vite om den andre, er ofte hevnlysten og raseriet en sterkt drivende kraft, og dermed er ikke veien til telefonen og 472 TIPS (472 8477) lang.

– Svært ofte får vi slike hevnlystne telefoner, sier Vanderhule. En gang ringte en kvinne og sa at hun hadde oppdaget at vennen hennes hadde en kone, noe han lenge hadde holdt godt skjult. Hun visste at mannen sto bak en forbrytelse som var blitt vist på Crimestoppers, og hun tipset politiet. Hun ville ikke ha dusør, sa hun, fordi hun fortsatt var glad i mannen, men hun var blitt skikkelig forbannet, derfor tipset hun.

Hun spurte forresten om jeg var enslig, og i så fall kunne hun gjerne tenke seg et stevnemøte. Men jeg løy og sa jeg var gift!

Kan ikke vitne

George Vandehule sier at de som tipser politiet, får bli anonyme, deres vitneprov kan selvsagt ikke benyttes i retten, men av de saker som havner i retten har 99 prosent ført til domfellelse.

– Det er for øvrig en person som ringer til stadighet – omkring hver annen måned – og tipser oss om bankran begått her i Austin, forteller Vanderhule. Vedkommende er en eldre mann, og alt han ber om, er en femtilapp dersom tipset hans fører til at saken blir løst. Mannen er tydelig meget godt kjent i det kriminelle miljøet i en bestemt bydel i Austin, og tipsene hans gir ofte full klaff. Men av og til hender det at det går en viss tid før vi hører fra ham igjen. Vi har en mistanke om at han selv er yrkesforbryter, og at han fra tid til annen er inne til soning. Men bankrøverne i sitt eget nærmiljø kjenner han tydeligvis meget godt.

Ranerne meldte seg

George Vandehule forteller videre at et av de programmene som ble vist på skjermen etter et større bankran, var så godt innspilt, og med skuespillere så lik de to ranerne, at de to ekte ranerne som så programmet, trodde de var blitt filmet med skjult kamera. Hvoretter de meldte seg selv til politiet. Men de fikk selvsagt ikke noe dusør...

For en tid siden begikk en Austin-mann et bankran i hjembyen, uten å bli tatt. Ranet ble rekonstruert av KVUE, men politiet fikk til å begynne med ingen respons. Raneren dro hjem etter ranet og hentet en del klær for å reise bort en tid. I radioen fikk han høre at en bil som hadde passet til hans beskrivelse, var etterlyst i forbindelse med ranet, og han skiftet bil før han dro videre inn i landet. Han dro til Las Vegas med sitt utbytte på 100 000 dollar. Der traff han en annen yrkesforbryter og inviterte denne på et nytt ran i Austin. Mannen var imidlertid skeptisk til en slik aksjon, og han trodde heller ikke på Austinmannens skryt om det suksessfulle bankranet, som til og med var blitt gjenstand for program hos Crimestoppers Kanal 24. Han gikk til Las Vegas-politiet og fortalte hva han visste. Las Vegas-politiet ringte kollegene i Austin og fikk der høre at ranet var blitt vist på Crimestoppers. Og mannen tipset politiet om kollegaens forslag og oppholdssted, og vedkommende ble snart arrestert. Tipshonoraret gikk denne gangen til Las Vegas, men hvor lenge det varte i denne spillegalskapens by, vet ingen. For øvrig ble bankranerens sønn også arrestert for bankran en tid senere, så det er tydelig at yrket denne gang vandret fra far til sønn.

Mange saker løst

Siden programmene begynte i 1979, har Austin-politiet løst 3 834 alvorlige forbrytelser, verdigjenstander og narkotika for store summer er beslaglagt, Austinpolitiet har aldri tapt en sak i retten. Det er utbetalt belønninger for i alt 218 775 dollar, og politiet regner med at hver sak som er løst, kostet samfunnet om lag 50 dollar!

I dag sendes lignende program på 800 TV-stasjoner i USA, Canada, Europa, Afrika og Australia, og på internasjonal basis er 97 prosent av sakene blitt ført med suksess i retten. 199 000 alvorlige forbrytelser er blitt løst, 42 500 personer er i årenes løp arrestert som følge av publikumstips etter slike programmer over hele verden, og narkotika og stjålne gjenstander for 1,2 milliarder dollar er beslaglagt.

– Vi mener også at dette programmet har bidratt til å redusere antall forbrytelser i Austin, sier George Vanderhule, som også på kontoret bærer revolver i et hylster i beltet bak på hoften.

– Det er ikke noe jeg liker bedre her i livet enn å fange forbrytere, derfor er jeg også spesielt glad i programmet Crimestoppers.

Følger vi med i utviklingen?

Etterforsking av kriminalitet kan ofte være komplisert, og politiet er stadig på jakt etter hjelpemidler for å få oppklart vanskelige saker. I forbindelse med etterforskingen av narkotikakriminalitet er det nå en midlertidig lov som gir politiet her i Norge tillatelse til å avlytte telefonsamtaler. Når det gjelder etterforskingen av den tradisjonelle kriminalitet – for eksempel organisert vinningskriminalitet, er det ikke lov å benytte seg av et slikt hjelpemiddel.

Politiet har i lang tid ønsket å benytte seg av den store tekniske utvikling til hjelp i etterforskingen, og det er reist spørsmål om tillatelse til romavlytting. Spesielt har dette vært diskutert i forbindelse med narkotikakriminalitet, men hittil har hjelpemiddelet ikke blitt tillatt brukt. De kriminelle blir stadig mer profesjonelle i det de ikke behøver å ta hensyn til hva som er tillatt eller forbudt, og politiet vil i fremtiden stå overfor stadig større utfordringer. Det er derfor nødvendig med en diskusjon om hvilke hjelpemidler politiet skal bruke. Man kan ikke på den ene siden kreve at politiet skal vinne kampen mot profesjonell kriminalitet, og samtidig si at politiet får holde seg til de tradisjonelle og velprøvde etterforskingsmetodene. I realiteten vil dette bli det samme som at den ene bokseren i en boksekamp må bokse med den ene armen bundet på ryggen.

Bruk av tegnere

Gjennom mange år har politiet benyttet seg av profesjonelle tegnere for å få publisert tegninger av personer som politiet ønsker opplysninger om. Dersom slike tegninger er gode, har det vist seg at personer ringer til politiet og gir verdifulle opplysninger som fører til oppklaring av saken.

Ved Oslo politikammer har man i mange år benyttet seg av tegneren Harald Nygård. Han har en egen evne til å få fram de viktige detaljene i tegningen som gjør at vedkommende blir gjenkjent. Som oftest er det personer som har vært utsatt for en forbrytelse som sammen med tegneren lager en tegning av gjerningsmannen.

Etter at offeret har avgitt sin forklaring, og beskrevet gjerningsmannen, får tegneren sitte alene sammen med offeret for at de skal lage en tegning som ligner mest mulig på gjerningsmannen. Offeret forteller til tegneren hvordan gjerningsmannen så ut, og han tegner etter beskrivelsen. Etter hvert som offeret får se resultatet på papiret, kan offeret gjøre forandringer inntil tegningen stemmer helt overens med hvordan gjerningsmannen så ut.

Gjenkjent i løpet av en time

For noen få år siden ble en ung kvinne holdt innesperret i en leilighet i Oslo av en ukjent mann. Han forgrep seg ikke mot henne på annen måte enn at han nektet henne å gå ut av sin leilighet, og ved hjelp av trusler holdt han henne i leiligheten i over 10 timer. Det var uklart hva som var gjerningsmannens hensikt, men det hele var en sterk traumatisk opplevelse for kvinnen.

Etter at gjerningsmannen hadde forlatt leiligheten, ringte hun til politiet og meldte forholdet. Politiet kontaktet tegneren Harald Nygård etter at de hadde mottatt anmeldelsen fra kvinnen, og han kom raskt til politistasjonen. Etter ca en time hadde han ferdig en tegning, og politiet kopierte tegningen for å sende den til avisene. Samtidig ble tegningen sendt rundt i politihuset i håp om at en politimann ville kjenne igjen gjerningsmannen.

Etter ca en halv time ringte en politimann til dem som etterforsket saken, og sa at han på bakgrunn av tegningen med sikkerhet kunne si hvem som var gjerningsmannen. Han oppga navn og adresse på den han mente var gjerningsmannen. Da etterforskerne oppsøkte ham like etter, tilsto han med en gang. Så raskt går det vanligvis ikke med oppklaringer. Men tegningene til Harald Nygård har flere ganger vært avgjørende for å oppklare alvorlig kriminalitet.

Robot-kamera

Robot-kamera er også et hjelpemiddel som brukes av politiet, og da for å få fram et fotografi av gjerningsmannen. Prinsippet blir det samme som ved en tegning, men i stedet for en tegner brukes en politimann som setter deler av et ansikt inn i en maskin og på den måten konstruerer et fotografi av gjerningsmannen.

Flere saker er oppklart også ved hjelp av robot-kamera, og hva som er best å bruke – tegner eller robot-kamera – er man noe uenig om innen politiet. En god tegner er utvilsomt best. Han er en kunstner som har evnen til å fremheve de detaljer som er viktigst for gjenkjennelse.

TV som hjelpemiddel

Massemediene har alltid interessert seg for kriminalsaker, og politiet har fått hjelp til å publisere opplysninger som ofte har ført til oppklaring av alvorlig kriminalitet. Hjelpemidler som tegninger og robot-kamera er igjen avhengig av at de blir publisert i massemediene. Det sterkeste medieorganet er uten tvil TV. Det har vist seg at politiet får en enorm respons på sine etterlysninger når de publiseres gjennom TV.

I mange land har man faste TV-programmer hvor alvorlige kriminalsaker blir rekonstruert, og det har vist seg at dette hjelpemiddelet har ført til at en lang rekke saker blir oppklart. Etter mitt syn ville de fleste av disse sakene forblitt uoppklarte dersom ikke TV var blitt benyttet til hjelp under etterforskingen. I Norge var utsendelse av opplysninger gjennom TV tidligere sporadisk.

Våren 1990 henvendte Tore Sandberg A/S seg til Oslo politikammer for å inngå et samarbeid. Firmaet laget programmet I søkelyset for TV-Norge, og programmet ble sendt hver onsdag kveld. Oslo politikammer var interessert i et slikt samarbeid, og det ble laget en rekke programmer hvor kriminalsaker av forskjellig karakter ble konstruert. Til tross for at vi hadde liten erfaring med slikt arbeid i Norge, ble resultatet over all forventning. Politiet fikk inn verdifulle tips, og flere saker ble oppklart som direkte følge av disse programmene.

Minibanktyverier

Over en lang tid var det forøvet innbrudd i minibanker rundt om på Østlandet. Politiet sto uten avgjørende spor i etterforskingen, og vi bestemte oss for å bruke TV for å få ut opplysninger til publikum. I to dager reiste et TV-team sammen med politiet rundt på åstedene, og saken ble rekonstruert. Etter at programmet ble presentert en onsdagskveld I søkelyset, strømmet det inn opplysninger, og sakene ble oppklart.

Eldreran

Ran av eldre er saker som ofte er vanskelige å oppklare. Det er vanligvis få opplysninger, og politiet prioriterer høyt for å få oppklaring.

En fredagskveld kjørte jeg patrulje sammen med et TV-team. Over radio hørte vi at en eldre kvinne var fraranet sin veske, og at hun var skadet. Vi kjørte til stedet, og det viste seg at det var en kvinne på over 80 år som hadde blitt fraranet sin veske av to unge gutter. Kvinnen var skadet, og lå på bakken mens hun ventet på ambulanse. Uniformert politi hadde vært på stedet, og de hadde tatt med seg en ung kvinne som hadde sett gjerningsmennene, for å prøve å finne dem.

Bare noen minutter senere kom den uniformerte patruljen tilbake til åstedet, og de hadde med seg to gutter som den unge kvinnen hadde pekt ut. Guttene tilsto forbrytelsen, og de ble senere dømt til fengselsstraff. Kvinnen hadde brukket både lårhalsen og armen, så hun måtte legges inn på sykehus.

Da man snakket med den unge kvinnen, viste det seg at hun ikke hadde sett selve ranet. Hun fortalte at hun var en ivrig seer av programmet I søkelyset, og at hun hadde begynt å legge merke til ting hun tidligere ikke brydde seg om. Hun hadde denne kvelden kommet gående da hun så to unge gutter som løp. Hun visste ikke hvorfor de løp, men hun merket seg signalementet da det kunne hende at de hadde gjort noe galt. Da politiet like etter kom til stedet, fortalte hun hva hun hadde sett, hun ble med politiet og fant guttene.

Denne historien viser at TV-programmer om kriminalitet også har en forebyggende hensikt. Seerne blir mer oppmerksomme på at kriminalitet skjer, og de legger bedre merke til ting som foregår. På denne måten får politiet medspillere – noe som er helt avgjørende for oppklaring av mange saker.

Barn gode iakttagere

Ti år gamle Andreas Henden er et godt eksempel på det. Han var en ivrig seer av programmet I søkelyset. På grunn av medfødt benskjørhet er han avhengig av sin motoriserte rullestol. Torsdag den 11. juli 1991 satt han utenfor Tolvsrødsenteret i Tønsberg. Han la merke til en mann som kom ut fra en forretning med en stor, tung gressklipper. Da mannen var kommet ut på gaten, fikk han det fryktelig travelt. Da Andreas så dette, ble han straks mistenksom. Han skyndte seg bort til sin venn Tien Chi Nguyen, som sto i senteret og solgte jordbær. Sammen fulgte de etter mannen med gressklipperen.

I grunnen var det ikke så merkelig at en mann bar med seg en gressklipper som han hadde kjøpt, men da mannen svingte inn i en sidegate og plasserte gressklipperen i bagasjerommet på en bil som sto parkert så langt borte at den ikke kunne sees fra senteret, ble Andreas mistenksom for alvor.

– Hvorfor har han parkert så langt borte fra butikken når han skulle kjøpe en så tung gressklipper? ytret Andreas.

Da mannen kjørte, tastet Andreas bilens nummer inn på sin mobiltelefon. Deretter ringte han til forretningen.

– Har dere nettopp solgt en stor gressklipper? spurte han.

– Nei, det har vi ikke, var svaret.

– Da er det nettopp blitt stjålet en i deres forretning, konstaterte Andreas.

Butikkbetjeningen fikk så oppgitt tyvens bilnummer, og de ventet ikke med å ringe til politiet.

Politiet brukte ikke lang tid på å finne fram til gressklippertyven – og det var en gammel kjenning. Dagen etter kom tyven tilbake til forretningen og leverte gressklipperen. Han hadde ikke bruk for den, forklarte han.

TV-kontrakt sagt opp

Samarbeidet med Tore Sandberg A/S og TV-Norge hjalp politiet i mange saker. Kontrakten ble imidlertid sagt opp fra Oslo politikammer etter at riksadvokaten hadde innskjerpet reglene. Det er klart at et samarbeid med TV om å produsere slike programmer setter store krav til politiet. Politiet må ta hensyn til sin taushetsplikt overfor både offeret og vitner i saken, og det må ikke brukes opplysninger som er til skade for en senere hovedforhandling i retten. Det var imidlertid ingen som rettet kritikk mot det som ble laget i samarbeid med Tore Sandberg A/S og TV-Norge, men det ble bestemt at det ikke skulle lages faste programmer for fremtiden. Bruk av TV i etterforskingen skulle det tas stilling til i hvert enkelt tilfelle, og politiet har brukt TV også etter at kontrakten ble sagt opp.

Oppsigelse av kontrakten, og riksadvokatens rundskriv, ble diskutert både i fagblad og dagspressen. Dagbladet tok opp saken på lederplass, og de var sterkt kritiske til en fast samarbeidsavtale mellom politiet og TV-selskap.

Det er beklagelig at samarbeidet opphørte. Man var i ferd med å finne en form for et samarbeid som ville bli til stor hjelp for politiet. Dette ville igjen føre til oppklaringer som samfunnet ville tjene på, og dersom man sørger for å holde seg strengt innenfor lov- og instruksverk, kan man ikke se at et slikt samarbeid er betenkelig. Politiet har sine egne regler å følge som også massemediene har. En gjensidig respekt for hverandre – basert på tillit – vil føre til at man bruker et viktig hjelpemiddel til samfunnets beste i kampen mot kriminalitet.

I mange land har man forstått dette, og det viser seg at TV blir brukt i stadig større utstrekning. Man får bare håpe at politiet også her i Norge igjen vil få anledning til å inngå samarbeidsavtaler med TV-selskap for produksjon av slike programmer. Samfunnet vil tjene på dette gjennom oppklaring av alvorlig kriminalitet, samtidig som slike program vil virke kriminalitetsforebyggende. Forbryterne vil bli taperne, og det er vel alle interessert i.

VOLD MOT POLITIMENN

Av polisassistent Lennart Seiling, Örnsköldsvik.

Å ha med mennesker å gjøre i sitt yrke resulterer ikke sjelden i konflikter av forskjellig slag. For politiet, som skal beskytte, hjelpe og legge til rette i samfunnet, er konflikter og konfrontasjoner hverdagskost. Ingen annen yrkesgruppe møter så mye vold i sitt arbeid som nettopp politifolk. Mange politimenn er blitt skadet og drept i sitt arbeid gjennom årene.

Det gamle uttrykket Det var bedre før stemmer slett ikke om man ser tilbake 100–150 år. Hvis vi ser på drap og mishandling i alminnelighet, oppdager man en tydelig økning av disse forbrytelsene i første halvdel av 1800-tallet, for så å være på absolutt høyeste nivå omkring 1840–1850. I mellomkrigsårene hadde vi et temmelig lavt nivå, for deretter å få en tydelig økning av disse forbrytelsene etter annen verdenskrig. Rent statistisk hadde vi altså mer vold i vårt samfunn rundt midten av 1800-tallet enn vi har i dag.

Alkoholens dominerende rolle

Hvorledes skal man forklare dette forholdet? Forskere mener at det er svenskenes brennevinskonsum som for en stor del har påvirket statistikken. I Sverige hadde vi vår verste drikkeperiode i første halvdel av 1800-tallet – samtidig med vårt høyeste antall av mord, drap og mishandling. Brennevinsapparatene sto og putret på gårdene, og svenskene drakk som aldri før, samtidig som vi ble merkbart aggressive og morderiske.

På den tiden på 1900-tallet da alkoholen ble strengest overvåket med kontrollbok og andre restriksjoner, hadde vi det laveste nivå for drap og mishandling. Man ser tydelig forholdet på et diagram. Kurvene for brennevinskonsum og kurvene for drap og mishandling er ganske like fram til annen verdenskrig.

Kan man se hvorledes volden viser seg i politiarbeidet i denne perioden? Hvordan forholdet var på 1800-tallet, er det vanskelig å få et klart bilde av. I første halvdel av 1800-tallet var det ikke noe egentlig organisert politi i byene. Overvåking ble gjort av natt-, brann-, eller byvektere. På landsbygda sørget kronofogder, länsmenn og fjärdingsmenn for overvåkingen. Det er i den andre halvdelen av 1800-tallet at byene i Sverige etter hvert får en organisert politietat med Stockholmspolitiet som forbilde. Disse politimennene ble utsatt for vold, og flere ble skadet og noen ble drept i tjenesten.

Politiets resurser for små?

Sverige var det meste av 1800-tallet et utpreget jordbruksland. Så sent som i 1870 var ikke mindre enn 71% av befolkningen sysselsatt i jordbruket. Etter det kan man si at industrialiseringen startet, og folk flyttet inn til byer og tettsteder hvor det var industri. Med befolkningsøkningen i byene steg naturlig nok kravet om politiovervåking. De styrende i byene hadde som oftest en temmelig smålig innstilling til politivirksomheten. Når bybefolkningen økte, og det samtidig var en stigning i forbrytervirksomhet og sosiale problemer, var det ikke alltid slik at man økte politiets resurser i form av flere politimenn. Uten opplæring og dårlig utrustet patruljerte politimennene alene natt som dag. Å måtte ta hånd om fylliker og bråkmakere var selvsagt forbundet med problemer, og faren for å bli utsatt for vold var stor.

Vold og trusler mot tjenestemenn ved siden av voldsom motstand synes å ha vært svært vanlig på slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig.

Politiske og ideologiske strømninger på denne tiden skapte kanskje en tvil om det rådende samfunnet. Fagforeninger ble dannet – streiker og demonstrasjoner forekom stadig oftere, og ofte kom det til konfrontasjoner mellom politiet og de streikende eller demonstrerende. Sikkert er det at disse hendelsene har hatt betydning for de høye tallene for vold og trusler mot tjenestemenn, samt voldsom motstand, som forekom rundt sekelskiftet.

Vanskelige opptøyer, mange skadde

Natten mellom 9. og 10. juni 1906 oppsto det opptøyer på Ladugårdsgärdet i Stockholm, der ca. 2000 personer deltok. I opptøyene ble anslagsvis 30 politimenn skadet. Det forekom regelrette slagsmål, men også steinkasting mot politimennene. På samme sted ble det i forbindelse med en demonstrasjon 1. mai 1909 igjen opptøyer da politiet skulle ta hånd om ulovlige plakater. Det var omkring 3000 personer med i demonstrasjonen, og også der ble et 30-talls politimenn skadet, hvorav to alvorlig. Likeledes ble en länsmann og en fjärdingsmann skadet ved at det såkalte Sandöupploppet i Ångermanland våren 1907. Länsmann A. Borin fikk da bl.a. det ene øyet stukket ut.

Spriten går berserkgang

På 1890-tallet ble minst to politimenn i Sverige drept i tjeneste. I 1892 ble en länsmann og en fjärdingsmann drept i et hjemmebrennerrede i Alfta sogn i Hälsingland. De var kommet til byen Mossbo for å undersøke om det var noe i ryktet om at en brødretrio og deres far drev med ulovlig brennevinsskjenking. De hadde nemlig vært i Bollnäs på Valborgsmesseaften og kjøpt 80 liter brennevin.

Faren og sønnene hans var allment kjent som bråkmakere, som stadig holdt voldsomme drikkeorgier på torpet i Mossbo. Da länsmann Albert Gawell og fjärdingsmannen Olof Norén kom til Mossbo, ble det bråk, og i tumultene som oppsto, ble først Olof Norén skutt i ryggen med et gevær og alvorlig skadd. Like etter ble länsmann Gawell skutt i hjertet og døde momentant.

Fjärdingsmann Norén døde noen dager senere av skuddskadene. Brødretrioen og faren ble grepet senere. En av brødrene, som i den påfølgende rettssaken ble ansett å være den mest skyldige i länsmannens og fjärdingsmannens død, ble dømt til døden og henrettet den 17. mars 1893 inne i fengselsgården i Gävle. De øvrige fikk fengselsstraff. Karl Johan Pettersson, som den dødsdømte het, ble dermed den siste i Sverige som ble henrettet for et politidrap.

Følgende tiår – perioden 1900–1910 – ble et svært mørkt tiår når det gjelder politimenn som ble drept i tjeneste. Ikke mindre enn sju politimenn satte livet til i forbindelse med ulike sanksjoner.

Politidøden fortsetter

I tiden 1910–1920 – den perioden da Sverige statistisk hadde det laveste voldsnivået – ble én politimann drept. Politimannen ble mishandlet til døde av tre berusede menn i Olsbacka, Ovansjö utenfor Sandviken, i oktober 1920. Etter denne mishandling fulgte flere politidrap tett på hverandre. Fra oktober 1920 til mai 1923 ble ikke mindre enn fem politimenn drept i tjeneste.

I Svenska Polisförbundets avis Svensk Polistidning ble politidrapene debattert flittig, og fra faglig hold ble det reist krav om bedre utrustning for den svenske politimann. Politiet var på denne tiden meget dårlig utrustet.

Fra faglig hold ble det krevd at politiet skulle utstyres med skytevåpen. I den meget viktige politilovgivningen som kom i 1925 – der staten fikk det overordnede ansvaret for politietaten – var det et politireglement som gjorde det mulig å utstyre politifolk med skytevåpen.

I de fem omtalte tilfellene ville det dog ikke hatt noen betydning om politimennene hadde vært utstyrt med skytevåpen.

På 1930-tallet ble to politimenn drept. I 1935 ble en landsfiskal skutt utenfor Gävle av en innbruddstyv, og i 1936 ble en stadsfiskal skutt av en mentalt syk person under en rettssak i Nyköping.

Utplukk fra voldsfloraen

Hvorledes så det for øvrig ut med vold mot politimenn i de første 30 årene på 1900-tallet? Ved hjelp av Svensk Polistidning kan man få et visst bilde av volden. Avisen har tatt fram de mest oppsiktsvekkende tilfellene, og her følger noen hendelser.

I august 1904 ble politimannen Herman Lindholm i Göteborg skutt med to skudd av en sjømann. Et skudd traff i ryggen og et i låret. Lindholm overlevde skadene etter lengre tids sykehusopphold. Lindholm skulle under patruljering vekke den sovende sjømannen på en parkbenk, da denne trakk fram en pistol og skjøt mot politimannen.

I oktober samme år ble politimannen i Bollnäs, August Norrby, alvorlig skadet ved knivstikk av tre personer som overfalt ham i forbindelse med en pågripelse.

Nettopp knivene synes å ha vært et vanlig våpen i forbindelse med volden mot politiet, og i mai 1906 var det igjen en oppsiktsvekkende udåd med kniv mot en politimann. Denne gangen var det politimannen P.A. Bäck i Uddevalla som ble offeret.

Det var i forbindelse med et innbrudd at Bäck kom over en tyv. Tyven flyktet med Bäck løpende etter seg, og da politimannen innhentet tyven, vendte denne seg om og knivstakk Bäck flere ganger i ansiktet og mot brystet. Bäck ble alvorlig skadet, men overlevde hendelsen.

I november 1907 ble politimannen Frans August Rydell sterkt skadet i Linköping. En 18-åring skjøt vilt om seg og hadde allerede skutt på og skadet en person da Rydell kom til stedet. Da ynglingen oppdaget Rydell, skjøt han flere skudd mot politimannen, hvorav tre skudd traff. Rydell svevde mellom liv og død en tid, men klarte seg.

Avisen Svensk Polistidning beskriver flere tilfelle der politimenn alene på patruljering ble overfalt, og da særlig om kvelden og natten. De fleste av disse hendelsene ser ut til å ha forekommet i Göteborg. Forskjellige bander opererte der i begynnelsen av 1900-tallet og overfalt mennesker om kveldene og nettene. Flere av dem som ble overfalt, ble også ranet. Det måtte selvsagt være både vanskelig og farlig for en enslig politimann å ta kampen opp mot slike bander.

Å jule opp nattens politi lot til å være underholdning i visse byer. I Örnsköldsvik avgjorde en gjeng gutter hvem som skulle gå ut og jule opp nattens politi en kveld. En ble utsett til dette, og så skjedde det at politimannen Sohlin, som patruljerte alene, ble slått ned og skadet.

Takket være hurtig legehjelp overlevde politimannen C.G. Karlqvist i Göteborg et knivoverfall på Djurgårdsgatan i mars 1911. Han hadde tatt hånd om en beruset mann, da en annen mann forsøkte å få den anholdte fri. Karlqvist ble knivhugget i halsen, slik at en pulsåre ble skåret over, og han holdt på å forblø på stedet.

En lignende episode inntraff også i Göteborg i januar 1913. Da politimannen Erik Blomberg var på vei til politistasjonen på Vallgatan med en fyllik, ble han overfalt med kniv av en annen beruset mann, som forsøkte å rive den anholdte løs fra Blomberg. Blomberg ble overøst med knivhugg og ble ført til sykehus med store skader. Han kom seg imidlertid etter lengre tids sykehusopphold.

Et titalls lignende hendelser nettopp fra Göteborg da sekelet var ungt, er omtalt i Svensk Polistidning. Volden synes å ha vært hverdagskost for politimennene i Göteborg, og Göteborg har også det politikorps i landet som er blitt sterkest rammet av drepte politimenn i tjeneste (Se videre fortegnelsen over politimenn drept ved vold i tjenesten).

Bedre utdanning, høyere status

Tiåret 1920–1930 var ikke mye bedre for våre politifolk når det gjaldt vold. Riktignok ble ikke så mange politimenn drept da som i de første ti årene av 1900-tallet, men vold med kniver og skytevåpen forekom hele tiden.

Da sier vi som lever i dagens Sverige på 1990-tallet – Hadde man ikke større respekt for politiet før? Etter et blikk på statistikken over vold og trusler mot tjenestemenn, likesom over voldsom motstand, samt den fortegnelsen som finnes over drepte politimenn i tjeneste på 1900-tallet, må svaret bli nei.

Som før nevnt er det sammenheng mellom vold og bruken av rusmidler, og respekten for lover og forordninger, likesom respekten for ordensmakten, er selvfølgelig ikke den beste hos en person som er beruset eller dopet på annen måte.

Arbeidsvilkårene og arbeidsforholdene for politiet hadde gjennomgående vært svært dårlige med lange arbeidsøkter og nesten ikke fritid. Det var derfor ikke alltid så lett å rekruttere folk til politiet. Mange ganger måtte man ansette de personer som meldte seg interessert, og det førte til at man fikk en del klart uegnede politimenn. Politiet fikk derved dårlig rykte, og respekten for den patruljerende politimannen var ikke alltid den beste. Dette forholdet kan sikkert være en av forklaringene på volden mot politimenn på slutten av 1890-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Etter hvert som politiet fikk bedre opplæring og flere resurser, økte også respekten for politiet, likeså politiets status og anseelse. Den politilovgivning som ble klubbet igjennom av riksdagen i 1925, betydde mye i denne henseende. Listen over forbedringer og forandringer gjennom politilovgivningen av 1925 kan gjøres lang, men det viktigste var nok at politimannen ble mer anerkjent som myndighetsperson.

Gjennom den stadig forbedrede opplæringen ble politiet mer trygghetsbevisst og mer taktisk ved ulike aksjoner. I begynnelsen av sekelet sto det dårlig til med kroppsvisitering – det vil si at politiet undersøker om en som er pågrepet eller tatt hånd om, har våpen på seg. I det minste td av de sju politidrapene i tiden 1900–1910 kunne kanskje vært avverget hvis politimennene hadde foretatt en kroppsvisitering før transporten til politistasjonen. I dag blir nettopp kroppsvisitering og forsiktighet hamret inn i politiopplæringen, og dagens politi er gjennomgående svært vernebevisste.

På 1940-tallet ble en politimann skutt og drept inne på politistasjonen i Uddevalla. En anholdt mann trakk en pistol opp av lommen og skjøt mot to politimenn, og en av politimennene ble så hardt skadet at han senere avgikk ved døden. En godt gjennomført kroppsvisistering av den anholdte ville kanskje ha reddet livet til en politimann.

1950-tallet, da to politimenn ble skutt og drept, ble etterfulgt av et mørkt tiår. Fra mars 1965 til september 1968 ble fem politimenn drept i tjeneste – derav to ved de oppsiktsvekkende Handen-drapene i 1967, da også en vaktmann ble drept.

På 1970-tallet ble tre politimenn drept ved vold, og på 1980-tallet én politimann. Sistnevnte hendelse ble utspilt i Gällivare i juni 1984 da en politimann ble skutt og drept av en desperado med gevær. Det er også det siste politidrapet i Sverige. Det er nå, i 1991, sju år siden det skjedde, og sju år er den lengste tiden som er gått mellom to politidrap i Sverige på 1900-tallet.

Drepte politimenn

Her følger en fortegnelse over politimenn drept i tjeneste ved vold i årene 1900-1990. I fortegnelsen finnes også visse opplysninger om gjerningsmennene.

Göteborg 1900

Politikonstabel Johan Fredrik Hedén, f. 11.4.1854, ble stukket i hjel med kniv i tjeneste den 3.6.1900 i Göteborg. Hedén og en kollega av ham hadde tatt hånd om en bråket fyllik i en tobakksforretning i Redbergslid. På vei til stasjonen trakk den anholdte opp en follekniv fra lommen og tilføyde Hedén to hugg som traff i halsen og tinningen. Hedén døde av skadene. Gjerningsmannen klarte å flykte, men ble senere grepet i sitt hjem.

Anm.: Gjerningsmannen var en kjenning av politiet, 23 år, svensk.

Karlstad 1905

Ekstra politikonstabel Axel Danielsson, f.14.1.1885, ble stukket i hjel i tjeneste den 12.8.1905 i Karlstad. Danielsson ble kalt til Herrhagen i anledning av noe bråk. En beruset mann hadde kommet inn til en familie og opptrådt truende. Danielsson fikk hjelp til å ta hånd om mannen av en Hjalmar Vernström, som tidligere hadde vært ansatt hos politiet. På vei til stasjonen ba den innbrakte om å få tenne en sigarett, hvilket ble innvilget. Han trakk da opp en kniv fra lommen og stakk Danielsson i halsen. Danielsson døde av skadene på stedet. Vernström ble også stukket og hardt skadet, men overlevde. Gjerningsmannen flyktet, men ble grepet senere.

Anm.: Gjerningsmannen ble dømt til seks år og seks måneders fengsel for forsettlig drap. Han var 23 år og svensk.

Göteborg 1907

Politikonstabel Nils Anton Lindén, f. 26.11.1875, ble stukket i hjel med kniv i tjenesten den 11.9.1907 i Göteborg. Lindén og en kollega, Dahlberg, ble kalt til Viktoriagatan 45 i Landala i anledning av et innbruddstyveri i en melkebutikk. Det var to innbruddstyver i butikken. Da de fikk se politimennene, fôr de på dem med hver sin kniv i hånden. Dahlberg klarte å slå kniven ut av hånden på en av tyvene og gripe ham. Lindén ble i kamp med den andre tyven stukket i magen med kniven så alvorlig at han døde på stedet. Gjerningsmannen flyktet, men ble tatt senere.

Anm.: Gjerningsmannen var i dette tilfelle beruset. Tidligere straffet for vold mot tjenestemann, 27 år, svensk.

Haparanda 1908

Politikonstabel Johan Hjalmar Henriksson, f.2.3. 1874, ble stukket i hjel med kniv i tjeneste den 30.5.1908 i Haparanda. Henriksson og en kollega av ham skulle føre to kvinner som de hadde tatt seg av, til politistasjonen. En beruset mann forsøkte å få kvinnene fri. I kampen som fulgte, stakk mannen Henriksson i tinningen med kniv. Henriksson falt sammen på bakken og ble da igjen angrepet av mannen, som nå slo Henriksson i ansiktet med en livrem slik at det ene øyet trengte ut. Henriksson døde på stedet. Gjerningsmannen ble grepet like etter udåden.

Anm.: Gjerningsmannen var finsk, 23 år.

Ängelholm 1908

Politikonstabel Jöns Nilsson-Roos f.14.5.1882, ble skutt og drept i tjeneste den 11.6.1908 i Ängelholm. En mann hadde fått for seg at Nilsson-Roos sto i forhold til hans kone. Da han så Nilsson-Roos patruljere forbi hans eiendom, fikk han innskytelsen om å drepe politimannen. Han tok haglgeværet, gikk ned til husets gateplan, åpnet døren og skjøt et skudd som traff Nilsson-Roos i hodet fra ca fem meters hold.

Anm.: Gjerningsmannen, 35 år og svensk, ble omtalt i samtidige avisreportasjer som mentalt syk. Domstolen besluttet at mannen skulle mentalundersøkes før dom kunne fastslås. Han var beruset ved anledningen.

Hällestad 1909

Kronolänsmann Carl August Rinnander, f. 6.8.1837, ble skutt og drept den 11.11.1909 i Hällestad i Östergötland. En mentalt syk mann hadde truet med å skyte flere personer i nabolaget. Da Rinnander kom til mannens bosted for å ta vare på ham, skjøt han et skudd med en børse og traff Rinnander i magen. Han døde på stedet.

Overpolitikonstabel Karl Hedman, f. 26.10. 1872, ble skutt og drept i tjeneste den 12.11. 1909 i Hällestad i Östergötland av samme gjerningsmann som nevnt foran. Hedman og politikonstabel Svensson fra Linköping kom til stedet for å gripe mannen som forskanset seg i sin bopel. Mannen avfyrte et skudd som traff Hedman i brystet. Han døde umiddelbart. Mannen klarte å komme seg usett fra sitt bosted om natten, men ble tatt i en butikk i Grytgöls Bruk den 13.11. 1909. Han var da bevæpnet med gevær. Hedman hørte til Stockholms politikorps på denne tiden.

Anm.: Gjerningsmannen var 40 år, svensk.

Olsbacka 1920

Politimann Johan Fredrik Snitt, f. 1.10. 1875, ble drept i tjeneste den 17.10.1920 i Olsbacka, Ovansjö, utenfor Sandviken. Tre berusede menn hadde kommet inn til en familie på Olsbacka gård og gjort seg skyldige i brudd på husfreden og hærverk. Politi ble tilkalt, og da politimann Snitt kom til stedet, ble han angrepet ute på gårdsplassen av de tre mennene og utsatt for grov mishandling. Snitt ble slått i bakhodet med en hard gjenstand, slik at han falt over ende på bakken. Mennene fortsatte å sparke og slå Snitt til han lå livløs. Etter mishandlingen forlot de tre mennene stedet, men de ble grepet samme døgn av politiet i Sandviken. Obduksjon av Snitt viste at han var død ved kvelning.

Anm.: Alle de tre mennene var svensker, henholdsvis 29, 33 og 36 år gamle. De var tidligere straffet for brudd på husfreden og mishandling. De ble dømt til ti, seks og fem års straffarbeid.

Tranås 1921

Politimann Axel E. Stenborg, f. 25.2.1880, ble skutt og drept i tjeneste den 28.10.1921 i Tranås. En beruset mann, som var blitt nektet servering på Café Svea i Tranås, begynte å opptre truende mot serveringspersonalet. Politi ble tilkalt, og da politimannen Stenborg kom inn i kafélokalet, trakk mannen fram en pistol og skjøt flere skudd mot Stenborg, hvorav et traff i halsen. Stenborg døde av skadene. Før gjerningsmannen sprang fra kaféen, skjøt han et skudd som traff kaféinnehaveren, Maria Johansson. Hun døde noen dager senere av skadene.

Gjerningsmannen ble grepet den 1.11.1921 i en hytte i Järsnäs.

Anm.: Gjerningsmannen, som var 21 år og svensk, ble dømt til straffarbeid for livstid.

Råsen 1922

Fjärdingsmann Sven Johan Svensson, f. 5.12.1858, ble drept i tjeneste den 13.2.1922 i Råsen ca 3 km sør for Stockaryd i Småland. Svensson oppsøkte en enslig mann i Råsen for å inndrive pensjonsavgiften, som var tre kroner. Mannen, som ble betegnet som mentalt syk, nærte et hat til kommunalnemnda i Stockaryd fordi kommunalnemnda hadde besluttet å kjøre ut fór til mannens vanskjøttede kyr. Da mannen fikk se beløpet på avgiften, ble han grepet av raseri og gikk løs på fjärdingsmann Svensson med en bismer. Svensson ble truffet flere ganger i hodet av bismeren og falt sammen på kjøkkengulvet. Mannen stakk deretter Svensson i hodet flere ganger med en kniv og dro ham så ut på gårdsplassen, hvor Svensson forblødde. Da mannen senere samme dag skulle pågripes av landsfiskal A. Dahl i Vrigstad, angrep mannen landsfiskalen med en øks, dog uten å skade Dahl. Mannen spikret så igjen ytterdøren. Dagen etter – den 14.2. – kunne mannen anholdes etter at landsfiskalen hadde brutt seg inn i huset med forsterkninger og overmannet ham.

Anm.: Gjerningsmannen, 47 år og svensk, omtales i samtidige avisreferater som sinnssyk.

Flen 1922

Fjärdingsmann Clas August Björkman, f. 28.10.1868, ble skutt og drept i tjeneste den 21.7.1922 i Flen. En mann som var under behandling for psykiske plager, hadde fått permisjon fra St. Annas sykehus i Nyköping for å være til stede ved booppgjøret etter sin mor i Flen. Mannen eide flere våpen og hadde truet en nabo med en revolver i leiligheten sin i Flen den 21.7.1922. Politi ble varslet, og Björkman og hans kollega Marklund kom til stedet. Fra et vindu ropte mannen til politimennene at de skulle gå sin vei, ellers ville han skyte. Da politimennene ikke adlød, men ble stående, skjøt mannen et haglskudd som traff Björkman i brystet. Björkman døde på stedet. Huset ble beleiret av politi, brannmannskap og av Flens skytterlag. Mannen ga opp dagen etter da brannmennene sprøytet mengder av vann inn i leiligheten hans.

Anm.: Gjerningsmannen, som var 55 år og svensk, døde på St. Sigfrids sykehus i Väsjö i 1935.

Göteborg 1923

Detektivkonstabel Carl Olander, f.30.5.1888, ble skutt og drept i tjeneste på Göteborgs detektivstasjon på Spannmålsgatan den 16.5.1923.

En mann som var mistenkt for forfalskning av en postanvisning, var tatt av politiet og ført til detektivstasjonen. Mannen tilsto forfalskningen under forhør som ble holdt av overkonstabel Stjernfelt og Olander. Da Olander skulle kroppsvisitere mannen, sprang denne inn i et forhørsrom fulgt av Olander. Der dro mannen en pistol opp av lommen og skjøt et skudd som traff Olander i pannen. Mannen rakk å løsne flere skudd mot tililende politifolk uten å treffe, før han ble overmannet.

Olander ble ført til Sahlgrenska sjukhuset hvor han døde samme dag av skadene.

Anm.: Gjerningsmannen var 26 år, svensk.

Hököpinge 1928

Ekstra politimann Anders Julius Ståhl, f.12.4.1876, døde den 8.6.1928 av skader han fikk ved mishandling den 3.6.1928 i Hököpinge. Ståhl, som tjenstgjorde ved Hököpinge Folkets Park den 2.6.1928, ble funnet bevisstløs utenfor festplassen med skrubbsår i hodet. Han døde av hjernehinnebetennelse som inntraff på grunn av hodeskadene.

En mann ble grepet den 3.6.1928 og erkjente at han hadde gitt Ståhl et knyttneveslag i ansiktet slik at han falt over ende. Mannen og kameraten hans hadde deretter løpt bort fra stedet. Han hevdet under forhør og ved den påfølgende rettergangen at han hadde handlet i selvforsvar og oppga at han uten foranledning var blitt angrepet av Ståhl, som slo ham med batongen sin.

Anm.: Gjerningsmannen, som var svensk og 23 år, ble frikjent ved den følgende rettergangen. Det ble ansett at han hadde handlet i nødverge.

Bergby 1935

Landsfiskal Sigurd Norén, f. 21.1.1905, døde den 11.8.1935 av skader han fikk da han ble skutt i tjenesten den 8.8.1935 i Bergby i Gästrikland. Landsfiskal Norén og hans assistent M. Nordgren ble tilkalt til en Konsumbutikk i Bergby etter at noen hadde sett to menn oppholde seg ved butikkens lagerlokale. Da Norén og Nordgren kom til Konsumbutikken, så de en mann som var i ferd med å bryte seg inn i lagerlokalet. Da mannen oppdaget Norén og Nordgren, flyktet han, forfulgt av Norén. Mannen skjøt flere skudd mot Norén som ble truffet i magen av to skudd. Gjerningsmannen ble like etter grepet av Nordgren og en sivil person. Norén ble ført til Gävle lasarett hvor han avgikk ved døden.

Anm.: Gjerningsmannen, en 20-årig svenske, hadde tidligere vært på oppfostringsanstalt. Han ble dømt til seks års straffarbeid.

Nyköping 1936

Stadsfiskal Carl Harald Cederbaum, f. 16.7.1884, ble skutt og drept i tjeneste i Nyköping den 16.3.1936.

En mann som i lengre tid hadde vært i konflikt med rettsvesenet, kom under en pågående rettergang inn i Nyköpings rådhusretts sesjonssal og skjøt med to pistoler mot de tilstedeværende i salen.

Cederbaum, som opptrådte som aktor, ble truffet av et skudd og døde på stedet. Ytterligere en person ble drept og en skadd av de til sammen 12 skudd mannen avfyrte. Han skjøt seg selv senere med en tredje pistol inne i sesjonssalen.

Anm.: I samtlige avisreportasjer betegnes gjerningsmannen, 42-årig svenske, som sinnssyk.

Uddevalla 1943

Kriminalkonstabel Nils Nilsson, f.27.10.1907, ble skutt og drept i tjeneste på politistasjonen i Uddevalla den 9.1.1943.

Nilsson og hans kollega Axel Petterson hadde grepet en mann som de gjenkjente som etterlyst i PU (Polisunderrättelser). Mannen, som også var mistenkt for innbruddstyverier i Uddevalla, ble tatt med til politistasjonen og plassert i vaktrommet under bevoktning av politikonstabel Karl Falk. Plutselig dro mannen opp en pistol fra frakkelommen og skjøt et skudd mot Falk. Skuddet var mislykket. Da Nilsson og Pettersson styrtet ut til vaktrommet, skjøt mannen flere skudd, og både Nilsson og Pettersson ble truffet. Mannen ble overmannet av Pettersson og Falk. Nilsson ble ført til sykehus hvor han døde av skadene. Pettersson ble lettere skadet.

Anm.: Gjerningsmannen, en 39-årig svenske, tok sitt liv i Härlandafengselet i Göteborg den 31.1.1943.

Tureberg

Politimann Torsten Bremer, f. 17.3.1922, ble skutt og drept i tjeneste den 26.8.1950 i Tureberg.

En mann hadde tvunget med seg sin forhenværende venninne og hennes yngre søster til sin bopel i Tureberg. Mannen var bevæpnet og opptrådte truende mot de to jentene. Etter en tid lot han den yngste søsteren gå. En stund etter kontaktet jentenes foreldre politiet i Sollentuna og ville at de skulle undersøke om den eldre piken var hos sin forhenværende venn. Politimennene Bremer og Ingel Håkansson bega seg til mannens bosted, men visste ikke at piken var ført dit under tvang, og at mannen var bevæpnet. Politimennene banket på, men ingen åpnet døren som gikk utover, og Bremer, som hadde stått bak Håkansson, tok et skritt inn i hallen. Da skjøt mannen et skudd med geværet og rammet Bremer i brystet. Håkansson tilkalte forsterkninger, og huset ble omringet av politi. Under beleiringen skjøt mannen sin forhenværende forlovede, som var 17 år, og deretter seg selv.

Anm.: Gjerningsmannen var 25 år og svensk.

Råneå 1957

Politiassistent Carl A. Jonsson, f. 7.11.1915, ble skutt og drept i tjeneste den 31.5.1957 i Råneå.

Jonsson ble tilkalt til en sykkelforretning i Råneå i anledning et innbrudd. Da Jonsson kom til stedet, så han en mann komme ut fra butikken.

Da mannen oppdaget Jonsson, flyktet han og begynte å løpe med Jonsson etter seg gjennom tettstedet. Da de hadde sprunget en stund, snudde mannen seg og løsnet to skudd med en pistol mot Jonsson, som ble rammet i brystet. Jonsson døde på stedet. Gjerningsmannen kom seg unna, men ble tatt noen dager senere av militærpoliti i Svartbäcken utenfor Boden.

Anm.: Gjerningsmannen, en 42-årig finne, var tidligere dømt i Finland for flere tyverier.

Sjögestad 1965

Første politikonstabel Erik Gustav Ragnar Nilsson, f. 26.10.1927, ble skutt og drept i tjeneste den 16.3.1965 ved Sjögestad utenfor Linköping.

Nilsson og hans kollega Nils Wass var i ferd med å dirigere trafikken ved et ulykkessted på E4 like utenfor Vikingstad, da de fikk mistanke til en passerende bilist. De syntes føreren så altfor ung ut til å ha førerkort. Politimennene besluttet å kontrollere bilen og føreren og fulgte etter bilen. Den mistenkte bilisten økte farten. I en vrien kurve ved Sjögestadbroen kjørte bilen av veien og stanset mot et rekkverk.

Da Nilsson gikk fram mot bilen, sveivet føreren ned sidevinduet og skjøt to skudd med pistol mot Nilsson, som ble truffet av et skudd i hodet. Gjerningsmannen fortsatte med å skyte flere skudd mot Wass som hadde søkt tilflukt ved politibilen. Da Wass skjøt gjerningsmannen i foten med sitt tjenestevåpen, ga denne seg og kunne pågripes. Nilsson ble ført til sykehus, men døde samme dag av skadene.

Anm.: Gjerningsmannen som var svensk og 17 år, hadde stukket av fra et skolehjem i Västerås. Pistolen hadde han stjålet under et innbrudd. Han ble dømt til seks års fengsel.

Nyköping 1966

Første kriminalassistent Ragnar August Douglas Sandahl, f. 8.5.1913, døde den 13.8.1966 av skuddskader han fikk i tjeneste den 29.7.1966 i Nyköping.

Sandahl og hans kollega Lennart Mathiasson overrasket to menn som hadde begått innbrudd i kjelleren til en sportsforretning i Nyköping. Da de to mennene kom løpende ut fra forretningen, skjøt en av dem en skuddsalve med en maskinpistol mot Sandahl som ble truffet av flere skudd. Mannen forsvant deretter fra stedet. Sandahl døde på sykehus av skadene den 13.8.1966. En av mennene ble grepet i Göteborg den 16.8.1966, og han tilsto at det var han som hadde skutt mot Sandahl. Hans 19-årige medskyldige under innbruddet i Nyköping ble tatt den 26.8.1966 i Göteborg. Ved anholdelsen skjøt han et skudd med en pistol som traff en politimann i skulderen.

Anm.: Gjerningsmannen var svensk og 27 år.

Handen 1967

Første kriminalassistent Uno Helderud, f.23.4.1921, ble skutt og drept i tjeneste den 9.1.1967 i Handen.

Første politikonstabel Lars Birger Wikander, f. 7.5.1937, ble skutt og drept i tjeneste samtidig.

Den 9.1.1967 ble politimennene Helderud og Wikander samt den 59-årige vaktmannen Nils Bertil Nilsson funnet drept i Handens sentrum.

De var skutt og drept med et automatvåpen og rammet av til sammen 34 skudd.

Etter et omfattende etterforskingsarbeid kunne tre menn som var mistenkt for udåden, pågripes. To av mennene, 26 og 27 år gamle, ble tatt den 8.2.1967. Den tredje mannen, som senere tilsto at han hadde skutt politimennene og vaktmannen, ble tatt den 13.2.1967 i Strängnäs.

De tre mennene hadde foretatt flere innbruddstyverier i Handens sentrum, og den 9.1.1967 da de var i ferd med å begå innbrudd igjen, støtte den 28-årige gjerningsmannenn, som var svensk, sammen med politimennene og vaktmannen som hadde en schæferhund. Han prøvde å bløffe politimennene ved å si at han hadde ansvaret for overvåkingen av flere forretninger i Handens sentrum. Da politimennene ble mistenksomme og ville foreta identitetskontroll av mannen, dro han fram en maskinpistol som han hadde gjemt under jakken og skjøt ned politimennene og vaktmannen. Gjerningsmannen og hans to kamerater flyktet fra stedet i bil.

Anm.: Gjerningsmannen, en 28-årig svenske, ble dømt til 12 års internering. Hans to medsammensvorne ved innbruddstyveriene ble begge dømt til fem års fengsel. Alle de tre mennene hadde fram til 1966 arbeidet som vaktmenn i et vaktselskap.

Stockholm 1968

Første politikonstabel Alf Harald Sigberg, f. 5.5.1942, døde den 30.9.1968 av de skuddskader han pådro seg i tjeneste den 21.9.1968 i Stockholm.

To menn hadde foretatt et innbrudd i en radioforretning ved Runstensplan i Bromma og kjørte fra stedet i en personbil. Bilen ble omtalt over politiradioen, og ved Ulvsundaplan oppdaget en politibil med politimennene Hälleberg og Holm den mistenkte bilen, som de fulgte etter. Samtidig ble flere politibiler kalt til området for å forsøke å stanse bilen.

I en gate som endte mot et parkområde stoppet den mistenkte bilen, og de to mennene sprang mot parkområdet. Sigberg, som sammen med en kollega tjenstgjorde i en sivilpatrulje, kom også til stedet, og Sigberg begynte å løpe etter den ene av mennene, mens Hälleberg løp etter den andre. Mannen som Sigberg jaget, gjemte seg i et buskas, og da Sigberg nærmet seg buskaset, sprang mannen fram og skjøt flere skudd med en pistol mot Sigberg fra nært hold. I mellomtiden hadde Hälleberg grepet den andre mannen, som også var bevæpnet med pistol

Anm.: Gjerningsmannen, en 22-årig finne, ble tatt om morgenen den 21.9.1968.

Krokom 1971

Første politikonstabel Hugo Strömgren, f.21.9.1927, ble skutt og drept i tjenesten den 18.4.1971 i Krokom i Jämtland.

En mann som hadde hisset seg opp over naboens hund, hadde skutt flere skudd mot naboens eiendom med et mausergevær. Politi ble tilkalt. De rykket fram mot mannens hus og forsøkte å komme i kontakt med ham. Mannen som var umedgjørlig og truende, forskanset seg i huset sitt. Politiet besluttet da å bore seg gjennom husveggen og sprøyte tåregass inn i huset for å få mannen til å gi opp.

Under politiets boring skjøt mannen et skudd gjennom husveggen og traff politimannen Reinhold Andersson i benet. Strömgren og en annen politimann begynte å trekke den skadede Andersson i sikkerhet langs den ene husveggen. Mannen skjøt da fra et vindu et skudd som traff Strömgren i ryggen. Mannen som hadde bra med ammunisjon, skjøt flere skudd mot politimennene som omringet huset. Strömgren døde på stedet. Om morgenen den 19.4.1971 ga mannen opp og kunne anholdes.

Anm.: Gjerningsmannen, som var 67 år og svensk, ble dømt til psykiatrisk forvaring.

Strålsnäs 1972

Kriminalinspektør Sven Lundin, f. 11.7.1917, ble skutt og drept i tjenesten den 29.11.1972 i Strålsnäs utenfor Mjölby.

En mann med psykiske lidelser hadde opptrådt så truende mot familien sin at denne følte seg tvunget til å forlate bostedet i Strålsnäs. Politi ble varslet, og politimennene Sven Lundin, Ingvar Sjulmark, Lennart Bredenberg og Erik Pettersson kom til mannens adresse. Mannen var kjent av politiet i Mjölby, som hadde foretatt mange besøk hos ham i forbindelse med hans psykiske tilstand.

Lundin ble stående ved politibilen et stykke fra mannens hus, mens de øvrige politimennene gikk mot huset. Politimennene, som gjennom et vindu så at mannen var bevæpnet med et gevær, forsøkte forgjeves å få mannen til å komme ut og ta til fornuft. Lundin gikk da fram mot huset i den hensikt å forsøke å snakke ham til rette. Mannen gikk da opp i husets annen etasje, åpnet et vindu og skjøt et skudd, som rammet Lundin i halsen.

Denne døde på stedet. Huset ble omringet av politi som skjøt mot mannen. Han ble truffet og drept.

Anm.: Gjerningsmannen var svensk og 51 år.

Bromma 1976

Politiassistent Karl Gunnar Carlsson, f. 15.9.1941, ble skutt og drept i