Norske Kriminalsaker 2003

By Diverse

True crime - de virkelige historier fra Norge.Bli med, og les om dramatiske politisaker i norsk politihistorie.Norske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende, autentiske saker, som er skrevet av politimennene og -kvinnene som var med i oppklaringsarbeidet. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted. Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien.Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i norsk politihistorie og stifter bekjentskap med puslespillet som legges for å finne gjerningsmennene.-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Jan 2, 2017
• ISBN: 9788726093094

Book preview

Norske Kriminalsaker 2003

Copyright © 2003, 2018 Diverse og SAGA Egmont, an imprint of Lindhardt og Ringhof A/S Copenhagen

All rights reserved

ISBN: 9788726093094

1. e-bok version, 2018

Format: EPUB 2.0

SAGA Egmont www.saga-books.com – a part of Egmont, www.egmont.com

SKIMMERSAKEN – KOPIERING AV BETALINGSKORT

Av politibetjent Jorun Stornes Stålesen, Stavanger.

Denne historien forteller om hvordan flere personer plutselig oppdaget at den enkeltes kredittkort ble belastet med noen uforståelige fakturaer. Personer fra forskjellige steder i vårt langstrakte land fikk plutselig regning for store beløp som de ikke på noen måte hadde kjennskap til.

Da de henvendte seg til kortselskapene sine ble det slått alarm, og politiets etterforsking viste at samtlige hadde en felles nevner.

Historien har fingerte navn og ingen er foreløpig dømt i saken. Årsaken til at redaksjonen forteller denne historien før det foreligger eventuell dom, er at den gir leserne et skikkelig varsko om hvordan man bør sikre sine betalingskort mot personer med skumle hensikter.

Viktor

Viktor var tredve år og hadde vært drosjesjåfør i mange år. Arbeidsdagene hans var lange, men Viktor klaget aldri. Dette var hans liv. Han elsket å kjøre drosje, men syntes at han fikk for dårlig betalt. Dette var ikke noe han reflekterte over daglig, men han registrerte at han alltid var blakk før lønningsdagen kom.

Viktor kom fra en drosjefamilie der begge foreldrene var drosjesjåfører. For noen år tilbake hadde de skilt lag og moren hadde giftet seg på nytt. Stefaren var også drosjesjåfør.

Viktor bodde sammen med sin mor og stefar i en liten enebolig, like ved sjøen i Stavanger. Han disponerte to rom i 2 etasje, et soverom og en stue. Han hadde flere ganger vurdert å flytte, men syntes at boligprisene var for høye. Dessuten likte han plassen de bodde på. Han elsket å sitte ved vannkanten og se utover havet. Han tenkte ofte over hvordan livet var blitt. Viktor hadde sterke ønsker om å få mere ut av livet. Han hadde blant annet planer om å utdanne seg til politi, men planene ble aldri realisert. Dette var forresten typisk for Viktor. Han hadde mange og store drømmer, men drømmene forble bare drømmer.

Kjæreste og barn i Oslo

For noen år siden fikk han en kjæreste som bodde i Oslo. Rita lyste opp livet hans og etter kort tid ble Viktor far til en gutt. De hadde det godt sammen, men ingen av dem var villige til å flytte på seg. Det endte med at Viktor måtte pendle til Oslo for å besøke dem. Han reiste så ofte som mulig for ikke å miste kontakten med sønnen sin. Dette ble etter hvert så kostbart at han ikke på langt nær maktet å reise så mye som han ønsket.

Viktor var ingen idrettsmann, men han var svært interessert i fotball. Da han var yngre hadde han prøvd seg på et guttelag, men han endte som regel opp på innbytterbenken. I voksen alder har han vært fornøyd med kun å se på fotball, og en yndlingskveld for ham var foran fjernsynet med fire pils og en pizza.

Viktor hadde arbeidet hele sommeren uten ferie. Han hadde reist noen turer til Rita og sønnen, men ellers hadde han arbeidet dag og natt. En tidlig høstdag ringte hans ti år eldre bror Trond og inviterte ham til Spania. Trond hadde flyttet til Alicante for mange år siden og hadde giftet seg med en spansk dame. Trond fortalte at Real-Madrid skulle ha hjemmekamp i Champion League og at han hadde fått tak i to billetter.

Stadig blakk

Viktor var som vanlig blakk, men dette tilbudet var det umulig for ham å ikke si ja takk til. Han skrapte sammen de pengene han selv hadde, samt at han fikk låne litt av sin mor. Han tok fly til Alicante og ble hentet på flyplassen av sin bror. Gjensynsgleden var stor og de hadde mye å snakke om. De kjørte hjem til Trond hvor hans familie var samlet. Viktor hadde truffet dem før og hadde lært seg noen spanske ord. I tillegg kommuniserte de på engelsk.

Fotballkampen ble like spennende som de hadde håpet på, og Real Madrid vant til slutt fortjent. Etter kampen var det stor stemning rundt fotballstadion, og de endte på en pub i nærheten. Det var en pub for Real-Madrid-tilhengere. Selv om det var trangt om plassen fant Viktor og Trond seg et bord innerst i lokalet. De kjøpte seg øl og ble sittende å prate.

Litt senere kom en mann bort til bordet og presenterte seg som Carlos. Han var en velkledd spanjol i førti-årene. Viktor fikk straks et godt inntrykk av ham. Samtalen gikk på engelsk og Carlos lurte på hvor Viktor kom fra. De pratet litt om løst og fast før Carlos slo over på spansk. Viktor gikk bort til baren for å kjøpe en pakke sigaretter. Da han kom tilbake til bordet hadde Carlos gått.

Trond fortalte at Carlos hadde spurt hva Viktor arbeidet med og når han skulle reise tilbake til Norge. Viktor tenkte ikke mer på samtalen idet han og broren startet en heftig diskusjon om fotballkampen.

Senere gikk Trond til baren for å kjøpe øl. Carlos kom igjen bort til Viktor og spurte om han var interessert i å tjene noen lettjente penger. Viktor ble nysgjerrig ettersom han alltid var pengelens. Carlos var veldig hemmelighetsfull, men utfra spørsmålene fra Carlos forsto Viktor at det var en fordel at han var drosjesjåfør. Carlos spurte etter navn og telefonnummer og fortalte videre at Viktor ville bli oppringt når han kom tilbake til Norge. Når Viktor spurte etter flere opplysninger, svarte Carlos kort at han ville få mere informasjon senere. Deretter forsvant han ut av lokalet.

Viktor reiste hjem noen dager senere og fortsatte sitt travle liv. Han kjørte mye drosje, men var alltid blakk. Han skjønte aldri hvor det ble av pengene han tjente, selv om noen av dem gikk med til reiser for å besøke Rita og sønnen.

Avtale med Carlos

Viktor hadde helt glemt samtalen med Carlos da han ti måneder senere fikk en telefonoppringing fra Spania. Carlos forklarte at han ville sende en kortavleser med bruksanvisning. Han forklarte videre at Viktor skulle kopiere betalingskort, for deretter å sende kortinformasjonen til ham. I Spania ville de ved hjelp av denne informasjonen lage nye og falske kort.

Nå ble Viktor litt engstelig. Han hadde aldri tidligere gjort noe kriminelt og hans mor hadde en gang sagt at hun var litt stolt over det. Spesielt ettersom to av hans tre brødre var kriminelle. Carlos forsto at Viktor nølte, men beroliget ham med at han ikke ville bli tatt av politiet dersom han fulgte hans instrukser. Carlos informerte videre om at Viktor ville få 10 000 Pesetas for hvert kort han sendte informasjon om. Viktor regnet ut at det tilsvarte cirka 500 Nok. Dersom kortet ble sperret før det ble brukt, ville Viktor ikke få betaling for det. Selv om Viktor så faren ved å involvere seg, klarte han ikke å trekke seg unna.

I dagene som fulgte fikk Viktor dårlig samvittighet, men det var ikke mulig å få kontakt med Carlos. Viktor hadde kun fornavnet hans og hadde heller ikke noe telefonnummer.

Noen uker senere kom det en pakke med expresspost. Viktor var forberedt på at det gikk så lang tid ettersom Carlos hadde fortalt at utstyret kom fra USA. Pakken var godt pakket inn i bobleplast, og den innehold en kortavleser, som skulle skimme (kopiere) kredittkort. I pakken lå det også en disk med et dataprogram, en ledning for kobling mellom skimmeren og datamaskinen, samt en bruksanvisning.

Viktor var spent på hvordan utstyret virket og satte straks i gang med å studere bruksanvisningen. Samme kveld lastet han ned dataprogrammet på sin PC. Han var ingen dataekspert, men klarte det greit ved hjelp av bruksanvisningen.

Neste dag arbeidet han kveldsskift. Han tok med seg skimmeren, men visste ikke helt om han ville bruke den. Det var en påkjenning å tenke på at den lå i skjortelommen, og han angret på at han hadde gått med på dette. Likevel var det noe som pirret, og han syntes det var spennende.

Flyplasskjøring

Kvelden ble ganske travel. Han hadde spesielt mange turer fra Stavanger Lufthavn, Sola, og inn til sentrum. De fleste kundene betalte for turen med betalingskort. Viktor funderte først på hvordan han skulle gjøre det rent praktisk uten å bli oppdaget. Han kom fram til at dersom han la skimmeren på fanget etter at drosjeturen hadde startet, så var det ingen som ville legge merke til den. Deretter kunne han skimme kort etter at han hadde dratt det gjennom drosjens betalingsautomat.

Viktor valgte ut den første kunden med omhu. Det var en travel forretningsmann, som så sliten ut. Viktor antok at han ville betale med betalingskort og at han var for sliten til å være observant. Når turen var over bøyde mannen seg fram, leverte fra seg betalingskortet og satte seg tilbake i setet. Viktor dro først kortet gjennom drosjens betalingsautomat, som lå plassert i fronten mellom fremsetene. Automaten skrev ut en kvittering, som Viktor leverte til forretningsmannen og ba ham signere. Mens mannen signerte på kvitteringen dro Viktor kortet gjennom skimmeren, som han hadde liggende på fanget.

Viktor fulgte med på at lampa på skimmeren lyste rødt, noe som betydde at kortet var blitt registrert. Skimmingen skjedde så fort at mannen ennå ikke var ferdig med å skrive. Viktor tenkte:

– Herregud, er det virkelig så enkelt?

Mannen returnerte kvitteringen og fikk tilbakelevert kortet. Han gikk ut av bilen fullstendig uvitende om hva som hadde skjedd. Viktor skimmet flere kort utover kvelden, og skjønte at han hadde bekymret seg uten grunn. Kundene viste ingen tegn til å interessere seg for hva som skjedde i fremsetet, og han følte at han hadde full kontroll.

Fjerning av bevis

Noen dager etter at Viktor hadde fått utstyret, brakk han disken i to og brant alle papirer som han hadde fått av Carlos i peisen. Carlos hadde gitt uttrykkelig beskjed om at alt dette skulle ødelegges. Han understreket at dette var viktig for å unngå å bli tatt av politiet.

Viktor forsøkte å dra omtrent åtte betalingskort for hvert skift, men det var ikke alle kortene som ble registrert. Viktor tok aldri risikoen ved å dra det samme kortet to ganger selv om lampa ikke blinket rødt.

En ukes tid etter at Viktor hadde fått skimmeren i posten, ringte Carlos og spurte hvordan det gikk. Viktor fortalte at han hadde begynt å skimme og at alt gikk etter planen. Carlos forsikret seg om at Viktor hadde ødelagt utstyret. Han ba Viktor gjøre klar en telefaks med informasjon fra de kort han hadde skimmet. Carlos sa at han ville ringe dagen etter og oppgi et telefaksnummer, som Viktor kunne sende informasjonen til.

Viktor fulgte instruksene han hadde fått. Han koblet skimmeren til datamaskinen, og ved hjelp av dataprogrammet fikk han skrevet ut en A4-side med informasjon.

På arket sto det to og to linjer, som beskrev det enkelte kort. Informasjonen besto av mange tall, samt navnet på kortinnehaveren. Viktor forsto ikke hva tallene betydde, men ble litt overrasket over at arket bare inneholdt informasjon om ni kort. Han forsto nå at mange av de kortene som han hadde skimmet, ikke var blitt registrert.

Neste dag ringte Carlos, og Viktor fikk et faksnummer til Spania. Viktor sendte faksen til det oppgitte nummeret ved å bruke morens telefaks. Moren undret seg på hva han holdt på med ettersom det ikke var så ofte at han brukte faksen. På dette svarte han at han måtte sende en vaktliste til drosjeeieren. Viktor var svært engstelig for at moren skulle få nyss i hva han holdt på med. Den eneste personen som forsto hva Viktor drev på med, var broren Frank, som også bodde hjemme. Viktor hadde ikke fortalt detaljert om hva som foregikk, men ettersom de brukte samme datamaskin fikk Frank greie på det. Frank hadde tidligere vært innblandet i kriminell virksomhet og hadde rulleblad hos politiet. Av denne grunn visste Viktor at han kunne stole på at Frank ikke røpet noe. Frank hadde også sett skimmeren og visste hvordan den ble brukt. Viktor var derfor meget nøye med å passe på skimmeren. Han skjønte at dersom den kom i Frank sine hender, så ville hele opplegget snart være ødelagt.

Flere betalingskort

Viktor fortsatte å skimme betalingskort og han ble mer og mer selvsikker i sin framferd. Nå virket alt plutselig så enkelt. Det var mange som betalte med kort, slik at utvalget var stort. Viktor skimmet ikke alle kort, og han likte ikke å skimme personlige kort. Han var helst ute etter firmakort, ettersom det ofte var mye penger på disse.

Etter noen uker ringte Carlos og samme fremgangsmåten gjentok seg. Viktor fakset ned informasjon om tyve kort. I denne samtalen lurte Viktor på når han ville få betaling. Carlos fortalte at han skulle undersøke det. Cirka en uke senere fikk Viktor en vanlig konvolutt i posten. Den var postet i Madrid og inneholdt 120 000 Pesetas, pakket inn i tykt papir. Viktor gikk straks til banken og fikk vekslet til cirka 6 000 Nok.

Den dårlige samvittigheten som Viktor tidligere hadde hatt, var nå borte. Han skjønte at dette var en enkel måte å spe på drosjelønna. Han var heller ikke redd lenger og fortsatte derfor å skimme betalingskort. Neste gang han sendte informasjon til Carlos, ble han opplyst om at enkelte typer kort var ubrukelige. Viktor tok hensyn til dette, og det førte til at utvalget av kort ble mindre. Han hadde likevel ikke problemer med å få skimmet opptil ti kort pr. skift.

Vekket av politiet

En morgen ble han vekket av høye stemmer i huset. Han hadde kjørt drosje til klokken fem på morgenkvisten og var helt i ørska. Plutselig sto det en ukjent mann inne på soverommet. Han forklarte at han var fra politiet og ba ham stå opp.

Hva Viktor ikke visste var at politiet i Stavanger noen uker tidligere hadde mottatt flere anmeldelser fra diverse kortselskap. Anmeldelsene gikk ut på at noen hadde brukt falske betalingskort i Spania. Etterforskingen i saken avslørte at alle kortene hadde det til felles at de på et eller annet tidspunkt var blitt brukt i den samme drosjebilen i Stavanger. Og det viste seg snart at denne drosjebilen ved de aktuelle tidspunktene ble kjørt av Viktor.

Viktor begynte å kaldsvette og følte seg uvel. Han tok på seg en t-skjorte og gikk ut i stua. Der sto det to damer som presenterte seg, og sa at de også var fra politiet. De satte seg ned og politimannen viste ham en ransakingsordre. Viktor ble videre forklart at han var mistenkt for å ha kopiert elektroniske betalingskort, og at disse kortene ulovlig var blitt brukt som betalingsmiddel i Spania. Han forklarte også at Viktor kunne la seg bistå av advokat. Viktor kikket først på politifolkene og deretter ned i golvet. Han ble sittende helt