Nordiske Kriminalsaker 1980

By Diverse

Nordiske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende og autentiske politisaker fra Sverige, Danmark, Finland og Island. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted.Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien.Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i skandinavisk politihistorie og stifter bekjentskap med det puslespillet det er å finne frem til gjerningsmennene.Bli med inn i de virkelige, dramatiske politisakene fra hele Norden. Alt er autentisk, gjenfortalt av politimenn- og kvinnene som opplevde det hele. Spennende og virkelighetsnært!-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Dec 17, 2018
• ISBN: 9788726093568

Book preview

Nordiske Kriminalsaker 1980

Copyright © 1980, 2018 Diverse og SAGA Egmont, an imprint of Lindhardt og Ringhof A/S Copenhagen

All rights reserved

ISBN: 9788726093568

1. e-bok version, 2018

Format: EPUB 2.0

SAGA Egmont www.saga-books.com – a part of Egmont, www.egmont.com

KRIMINALSAKER • NORGE

TAPEREN

Tor var den fødte taper. Etter å ha blitt ertet på skolen for sine svake resultater, var alkoholen lett å ty til. Som hevn satte han fyr på to hus hvor det bodde mennesker, og det var nære på at Tor var blitt drapsmann. Hvorfor kommer enkelte til verden som undermålere, mens de fleste er det en kaller normalt utstyrt ved livets start.

Fire unge mennesker, alle omkring 20 år, vandret på den smale gårdsveien i vårnatten. Klokken hadde passert 01, og mainatten hadde allerede fått en lysning. Sangfugler slo alt sine første morgentriller. Og det var natt til 17. mai, Norges nasjonaldag, med all sin festivitas blant små og store. Den dagen da livsgleden, fargene og festen skal nå de store høyder i en natur som våkner til sommer og sol. En skrev året 1970.

17. maifeiring på forskudd

De fire hadde tatt en liten forskuddsfest om kvelden 16. mai hjemme hos Tor. Gjestene var Tors venninne, Liv, og hans fetter Bård med forlovede, Tone. Ja, hjemme hos Tor hadde også foreldrene hans deltatt. Det var blitt noen drinker på alle, Tor kunne hanskes litt med trekkspillet, og det vanket en svingom. — Nå måtte de tre gjestene hjem, den store festens dag var alt i emning, og Tor ville følge jenta si 5–600 meter til naboens hus, der det var telefon, så de fikk ringe etter drojse.

Knute på tråden

Til tross for fest og en ventende 17. mai var det en knute på tråden mellom Tor og Liv. Bård og Tone gikk i forveien, ivrig pratende, forelsket, med armene om hverandre. Tor kom et stykke etter, irritert over Liv, som ikke holdt følge med ham engang. Tor ville helst at alle fire skulle gå sammen og prate, men så påsto Liv at hun gikk så sent fordi hun stadig måtte stoppe og tømme skoene sine for sand. Som om ikke Tone hadde like åpne sko på seg. Men Liv sakket bare akterut. Nå gikk hun og subbet 40 meter etter ham, ville ikke følge ham. Tor trasket alene, et stykke etter kjæresteparet foran – se så hyggelig de hadde det — smøg seg helt inn i hverandre.

Fremme hos naboen ble drosje tilkalt. Tor og Liv sto for seg selv og ventet, begge påsto at den andre var sur. Etter at de tre hadde satt seg inn i drosjen, stakk Liv hodet ut og sa: Du kommer til avtalt tid i morgen da. Mutt svar fra Tor: Kanskje.

Jenter er falske

Tor ble stående igjen og se etter drosjen. Han var mørk til sinns, enda han ikke helt kunne klargjøre for seg selv hva som var den egentlige grunn. Nå hadde han kjent Liv i fem uker. De likte hverandre, hadde hatt det godt sammen. Men nå kjølnet hun visst. Å, han luktet nok lunten: Hun var på vei til gjøre slutt. Det var nok dette med fortiden hans. Enda hun hadde sagt at det brydde hun seg ikke om. Og hun så nok at det var på så mange områder han ikke kunne hamle opp med andre gutter. Hadde hun gjennomskuet ham når han smurte tykt på og skrøt av sine bedrifter? Hun hadde latt som hun trodde det han sa. Jenter er falske!

Tor ruslet tilbake i vårnatten, sparket i grusen. Egentlig hadde han villet følge Liv hjem til henne og hente mopeden sin, som sto der, og kjøre den hjem så han hadde den klar til 17. mai. Men Liv hadde tatt nøklene fra ham: Fulle folk skal ikke kjøre moped. Han hadde funnet seg i det. Full? Vel, han var nok litt på støvla. Men nå ga han blaffen. Målbevisst, om enn noe ustø skrittet han i vei tilbake til sine foreldres bopel.

Fødte tapere

Hva og hvem bestemmer hvilke evner og anlegg den enkelte fødes med? Hvorfor kommer enkelte til verden som undermålere, mens de fleste er det en kaller normalt utstyrt ved livets start? Og så disse som får i vuggegave en intelligens høyt over gjennomsnittet? — Nytteløse og enfoldige spørsmål. Fåfengt undres en over naturens luner og lover. Men ingen kan selv bestemme sin status, og erfaringen viser at det langt oftere går på skjeve i livet for den førstnevnte kategori enn for de andre. Og andre menneskers omgang med og behandling av disse fødte taperne resulterer noen ganger i katastrofe og ødelagt liv. Så tar vel folk lærdom av det da, og endrer sin holdning?

Vanskelig oppvekst

Tor kom til verden som eldst i en barneflokk på tre. Faren var skogs- og gårdsarbeider, dyktig nok i sitt yrke, glad i en dram, men ikke misbruker. Moren, med et tidligere barnløst ekteskap bak seg, var en flink husmor, men med en nervøs legning. Hun søkte sin trøst i flasken. Alkoholiker, sa noen. Familien hadde vært mye på flyttefot, men nå var den for lengst etablert på en stor gård nær Oslofjorden. De hadde eget hus til disposiojon, og det ble holdt rent og velstelt av Tors mor. Farens inntekter var brukbare og sikre. Men ektefellene gikk ikke så bra sammen. Det var ofte krangel, som av og til endte i håndgripeligheter, ja slagsmål. Morens skyld, sa noen, hun er så oppfarende.

Tor var født året før foreldrene giftet seg. Snill og rolig liten gutt, svært passiv, kunne sitte stille lange tider uten å foreta seg noe. Lærte sent å gå, og var alltid langsom i sine reaksjoner. Foreldrene var engstelige for hvordan det skulle gå ham på skolen. Og riktig nok, han viste seg å være åpenbart tilbakestående.

Ungdomstid

Etter fem heller pinefulle år på folkeskolen ble det tre år på skole for evneveike. 16 år gammel kom han på 1/2 års yrkesskole, og deretter 2 måneders kurs på en sjøguttskole. Samme år bar det til sjøs i utenriks fart. Slett ikke noe heldig yrke for en gutt med Tors legning. Det ble mye av fyll og svir, både i havn og om bord. Men Tor var stor og kraftig, og prøvde til slutt å ta igjen med de skipskameratene som var hans plageånder. For hundset og herset med ble han, som yngstemann om bord. Men da ble han gjennomprylt og fikk en hodeskade som førte til avmønstring etter 3 måneder, og sykehusbehandling. — Han ble så gående hjemme hos foreldrene et par år, med småjobber her og der, og med rikelig tid til å gruble over den rolle livet hadde tildelt ham. Legemlig frisk hadde han jo vært. Men årene på folkeskolen hadde vært som en vond drøm, bare plager og nederlag. Alltid ble han ertet, fordi han var tjukk i hue. At han stammet litt, gjorde saken verre. I pubertetsalderen lærte han seg etter hvert at skulle han få kamerater, måtte han kjøpe dem. Alkohol var middelet. Den kom han tidlig i kontakt med hjemme, og kunne han skaffe litt av det, da ville gutta være kamerater. Men også bare da. Dumsnill stut, sa kameratene, og utnyttet ham.

Smak på alkohol

Den første turen til sjøs hadde for alvor gitt Tor smaken på alkohol. Han syntes alltid at etter noen drinker så alt så lyst ut, da glemte han det vonde. De jobbene han fikk i land i tiden etterpå, var derfor preget av skoft og fravær på grunn av alkoholmisbruk. Og etter to år i land bar det til sjøs igjen. Nå var han 18 år, og mente han skulle hamle opp med de tøffe kara om bord. Men han var stadig plaget av mindreverdskomplekser, og det viste seg vanskelig for ham å tilpasse seg sjømanslivet. Fyll og skipsoffiserenes misnøye ble resultatet. Han ble lei det hele, mønstret av etter et halvt år og reiste hjem. Etter en tids sykmelding — nervene — fikk han arbeid som gårdsgutt på hovedgården.

Den første dommen

Det gikk tålig bra en stund, men så gjorde han innbrudd hos arbeidsgiveren sin i fylla. Det ble 75 dager betinget. Flere småtyverier og et par bøter for beruselse fulgte. Nå måtte han sone 45 dager i fengsel, og etterpå ble han innlagt på en psykiatrisk avdeling. Men her hørte han likevel ikke hjemme, og ble bortsatt i arbeid på en bondegård. Rømte herfra, og havnet endelig i en anstalt for alkoholikere. Men her fikk han opplæring i praktisk arbeid, og da han kom ut litt før han fylte 21, fikk han arbeid som sveiser i en stål- og lettmetallbedrift.

Det lysner

Nå syntes det å lysne for Tor. Det gikk bra på jobben, og han greide å ta seg mer i vare for alkoholen, selv om han ikke var’ ‘tørr’’. Det kunne bli en halvliter på Cafe Petit dann og vann. Og nå fikk han seg også ei jente — store ting. Hun syntes faktisk at Tor var en grei kar, og han følte at mange komplekser var forsvunnet etter han ble kjent med henne. Han var jo en kjekk gutt å se til,