Norske Kriminalsaker 1981

By Diverse

True crime - de virkelige historier fra Norge.Bli med, og les om dramatiske politisaker i norsk politihistorie.Norske kriminalsaker inneholder en lang rekke spennende, autentiske saker, som er skrevet av politimennene og -kvinnene som var med i oppklaringsarbeidet. Alle sakene er avsluttet, og domsfellelse har funnet sted. Det er nervepirrende lesning, og virkeligheten overgår ofte fantasien.Leserne får bli med inn i noen av de mest dramatiske sakene i norsk politihistorie og stifter bekjentskap med puslespillet som legges for å finne gjerningsmennene.-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Jan 2, 2017
• ISBN: 9788726092820

Book preview

Norske Kriminalsaker 1981

Copyright © 1981, 2018 Diverse og SAGA Egmont, an imprint of Lindhardt og Ringhof A/S Copenhagen

All rights reserved

ISBN: 9788726092820

1. e-bok version, 2018

Format: EPUB 2.0

SAGA Egmont www.saga-books.com – a part of Egmont, www.egmont.com

KRIMINALSAKER • NORGE

KLESGAL KVINNE FOR RETTEN

Rettssaken mot en 34 år gammel kvinne tok til i Åsane herredsrett i februar 1980. Hun var siktet for grovt underslag fra Bergensrederiet Kongeørnen. I en periode på omkring fem år — fra 1974 til april 1979 da hun for siste gang forsynte seg med tolvtusen kroner fra firmaets kasse — hadde hun i alt tilegnet seg kr. 2 003 149,–. For å skjule underslagene hadde hun ifølge siktelsen blant annet foretatt regnskapsmessig dobbeltføring av utgifter, forsinket føring av innbetalinger og dessuten brukt fiktive eller falske bilag for overføringer mellom firmaets kassabeholdning og konto for skattetrekk.

Mistanke

Firmaet fattet omsider mistanke, og så begynte opprullingen av det store underslaget. Kvinnen ble anmeldt i midten av juni 1979 og satt 14 dager i varetektsfengsel. Så ble hun sluppet fri, men etterforskingen gikk sin gang.

Det viste seg snart at hun hadde brukt ca. en fjerdedel — fem hundre tusen kroner — av de underslåtte midlene til å skaffe seg en drømmegarderobe. Hun innrømmet overfor politiet at det å kjøpe klær og smykker var blitt en mani hos henne, hun samlet på klær som andre samlet på frimerker. Da etterforskerne spurte henne hva hun gjorde med alle klærne, svarte hun at hun hadde luftet og stelt dem så godt hun kunne når hun hadde tid. Men en god del av dem lå i kofferter, esker og kartonger på loftet, og svært meget var ubrukt.

Det vakte stor oppsikt da det kom ut at politiet hadde beslaglagt kvinnens garderobe. Det viste seg at hun i alt hadde kjøpt inn 989 forskjellige plagg til en gjennomsnittlig verdi av ca. fem hundre kroner. Listen så slik ut: 159 gensere, 88 jakker, 87 kjoler, 243 bluser, 76 bukser, 123 skjørt, 65 drakter, 2 pelskåper, 1 pelsjakke, 24 kåper, 2 pelsluer, 45 par sko, 20 par støvletter og 53 vesker. I tillegg ble det beslaglagt 357 smykkegjenstander og en del sølvtøy.

Alle de beslaglagte klærne ble plassert i politiets garderobe hvor de fylte hele rommet og ble hengende i lang tid, til stor sjenanse for politifolkene som egentlig skulle bruke garderoben. Politiet måtte gå til innkjøp av flere hundre kleshengere.

Var kvinnen syk?

Det var en rystende og samtidig dypt tragisk historie som ble rullet opp i herredsretten i Åsane, da den 34-årige kvinnen, mor til to små barn, sto tiltalt for et kjempeunderslag på rundt to millioner kroner fra rederiet Kongeørnen. Rystende fordi kvinnen øyensynlig hadde kunnet operere fritt på grunn av sviktende revisjon. Dypt tragisk fordi to-barnsmoren viste tegn på mental ubalanse ved sine merkelige storinnkjøp. Hun hadde tilstått og erkjente seg straffskyldig etter tiltalen, så den siden av saken var grei nok. Men som i så mange straffesaker, var det straffeutmålingen som ble stridens eple. Aktor nedla påstand om fire års fengsel, mens forsvareren fremholdt at retten måtte ta hensyn til at tiltaltes bruk av pengene til nærmest sykelige innkjøp av klær og smykker som ble gjemt bort på loftet tydelig viste at hun ikke kunne ha vært fullt tilregnelig på den tiden underslagene fant sted. Dette, sammen med det faktum at firmaets og revisjonsfirmaets kontroll hadde vært usannsynlig slett — noe som kom klart fram etter som saken ble etterforsket — måtte regnes som sterkt formildende omstendigheter, hevdet han.

Mangelfull revisjon

Det var ikke noen utspekulert kvinne som satt på tiltalebenken, til tross for at hun faktisk hadde klart å underslå et fantastisk stort beløp.

Det hele hadde begynt så langt tilbake som sommeren 1974, ca, halvannet år etter at hun begynte som kasserer i rederiet, og da med noe så enkelt som et lån fra kassa på tre tusen kroner fordi hun hadde overtrukket sin private sjekkonto. Tilfeldigvis var det revisjons- og kassakontroll fra rederiets revisjonsfirma bare noen få dager senere, og da lånet ikke ble oppdaget under revisjonen forsto hun at her var det store muligheter. Fristelsen var ikke til å motstå.

Til å begynne med gikk det langsomt, men etter hvert hadde snøballen begynt å rulle, forklarte tiltalte i retten. Særlig i slutten av 1976 og 1977 hadde virksomheten vært stor. Vanligvis tok hun ikke mer enn fem tusen kroner av gangen, men det skjedde så å si hver uke. Det største enkeltbeløp ble som før nevnt underslått så sent som april 1979 da hun tok tolv tusen kroner.

Tiltalte hadde aldri forsøkt å få de underslåtte beløp ut av regnskapet ved falske bilag. Hun bare skjøv underslaget foran seg, slik at kassamankoen etter hvert ble større og større.

Underslagsmetoden

Uten å ville gi noen direkte oppskrift på hvordan man kan begå underslag, kan det nevnes at underslagsmetoden var klassisk. Det er det som kalles rytteri — nemlig at man utnytter tregheten i banksystemet og forsinkede kontoutdrag.

Rederiets åpen kasse-system, sammen med den høyst mangelfulle revisjonen, gjorde sitt til at underslagene kunne holdes skjult så lenge. Åpenkasse betyratkassen holdes åpen for utbetalinger som skulle vært gjort i det gamle året men først skjer i januar måned neste år, mens posteringene likevel blir ført på fjorårets regnskap.

En postgirokonto spilte også en stor rolle i denne saken, idet det var her de virkelig store manipulasjonene fant sted. Kasserersken tok ut og satte inn store beløp på denne kontoen, som i virkeligheten var svært lite brukt til rederiets legale transaksjoner og hadde en ubetydelig saldo. Det kom fram under rettssaken at revisjonsfirmaet umulig kunne ha kontrollert postgirokontoens saldo i det hele tatt i alle disse årene. Det var først da det ble ansatt en ny revisor i 1979 at det begynte å sprekke. Han forlangte å få se kontoutskriftene fra postgirokontoen, og skjønte øyeblikkelig at her var det noe muffens. Da han så gikk hardere på og også ville se kontoutdragene fra de forskjellige bankkonti, ble underslagene avslørt øyeblikkelig. I slutten av mai tilsto tiltalte sine underslag, og saken ble anmeldt.

Under rettssaken kom det også fram at kasserersken og en av de tre andre ansatte i rederiet hadde fullmakt til å undertegne sjekker. Hun fortalte i retten at det var svært sjelden noen spurte henne om grunnen til at en sjekk var utstedt, men de gangene det hendte, svarte hun bare at det var for å øke kassabeholdningen. Dermed var alt i orden.

Elsket å gjøre innkjøp

Om sine mange innkjøp av klær og smykker fortalte tiltalte at hun elsket å gjøre innkjøp. Men når tingene først var kjøpt inn, fikk hun så dårlig samvittighet at hun ikke orket å bruke dem.

— Jeg kom inn i en periode hvor min eneste glede her i livet besto i å gjøre innkjøp selv om jeg ikke brukte det jeg kjøpte, sa hun. Det er veldig vanskelig for meg å få forklart hvorfor jeg gjorde alle disse innkjøpene, men det er ikke