FC Mezzi 1 - Bruddet

By Daniel Zimakoff

Fotball handler verken om liv eller død – det er mye viktigere!Johan, Nikolaj og Emil er bestevenner. De digger fotball og spiller i samme klubb. Johan og Nikolaj rykker opp på førstelaget. De er fra seg av begeistring.I de to første kampene starter de på benken. Men Johan får ikke mye spilletid i den første kampen. Og når det er igjen ti minutter av neste kamp, har han fortsatt ikke blitt skiftet inn. Da tar Johan en stor beslutning. FC Mezzi er Daniel Zimakoffs populære fotballserie for 8–12-åringer. Serien handler om de tre vennene Johan, Nikolaj og Emil og deres gleder og problemer med trenere, kamerater og motstandere. De er med på å starte et nytt lag, FC Mezzi, som er et blandalag, altså et lag med både gutter og jenter. Illustrert av Jan Solheim. -

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Sep 21, 2018
• ISBN: 9788711865453

Book preview

Kapittel 1

Vi lå bak med ett mål. Og vi var sju spillere mot åtte. Vi måtte trekke oss tilbake og satse på omstilling. Jeg skygget for den skarpe vårsola med hånda. Emil, keeperen vår, hadde den rett i ansiktet. Banen var myk og ujevn, så den krevde god teknikk.

Sigurd rotet til en demping, og jeg erobret ballen fra ham midt på banen. Jeg spilte vegg med den gode vennen min, Nikolaj, og ble alene mot førstelagets keeper. Han kom ut mot meg, jeg gjorde en skuddfinte, gikk til høyre rundt ham og trillet ballen inn i det tomme målet.

Bra jobba, Johan! ropte Nikolaj. Emil, Nikolaj og jeg var bestevenner, og vi spilte på andrelaget alle tre.

Bra spilt! ropte Kenneth. Han var trener for både første- og andrelaget.

Nå hadde vi utliknet, men vi var hele tiden under press. Kenneth hadde valgt lagene, og de var helt urettferdige. De åtte beste spillerne mot de sju dårligste.

Drittlag, hadde Nikolaj mumlet.

Det er jo snart kamp, sa Kenneth. Vi må få spilt sammen førstelaget.

Morsomt … for dem, sa Emil. Han sto i mål for oss.

Hvorfor er de åtte? spurte jeg.

De har bruk for litt selvtillit, gliste Kenneth.

Vi var en levende mur foran Emil, og laget med åtte spillere klarte ikke å score. Emil tok seg av de skuddene som slapp gjennom, og jeg pønsket igjen på en sjanse til å komme den andre veien. Selv om uavgjort også ville vært en seier når vi var i mindretall, ville jeg vinne.

Felix dirigerte laget sitt. Førstelaget.

---

Han var trenerens sønn. Og han trodde selv at han var stjerna. Nå var han sur, fordi de ikke kunne sette oss fra andrelaget på plass.

Denne gangen var det Lukas som hadde problemer med den ujevne banen. Jeg plukket ballen fra ham. Nikolaj kom straks på venstre side. Jeg spilte den flatt foran ham, så han kunne ta den med i fullt løp, og så spurtet jeg inn foran mål. Nikolajs sparkebein var venstre, og innlegget lå rett i panna på meg rett under mål.

Noen ganger var jeg litt usikker på å heade, men nå lukket jeg øynene og ville stange den inn under tverrliggeren … jeg så den allerede i mål og hørte jubelen. Men akkurat da ble jeg most mellom to forsvarere. Kroppstaklet av både Felix og Alex samtidig. En voldsom sandwich som sendte meg rett i bakken.

Shit, det gjorde vondt. Jeg fikk tårer i øynene. Jeg måtte la Nikolaj ta straffesparket, men … i stedet for å blåse for straffe, lot Kennets dem