FC Mezzi 3 - Saksesparket

By Daniel Zimakoff

Fotball handler verken om liv eller død – det er mye viktigere!Johan, Nikolaj, Emil og de andre på FC Mezzi spiller nå i den beste serien. Tempoet er raskere, taklingene grovere, og de merker at det er tøffere å spille kamper. I tillegg har Nikolaj og Zlatan blitt uvenner, og hvis man ikke spiller som et lag, går det ikke bra. Kan Johan som kaptein gjøre noe med det? Og hva med Ursula og Zlatan, holder de på å bli kjærester?FC Mezzi er Daniel Zimakoffs populære fotballserie for 8–12-åringer. Serien handler om de tre vennene Johan, Nikolaj og Emil og deres gleder og problemer med trenere, kamerater og motstandere. De er med på å starte et nytt lag, FC Mezzi, som er et blandalag, altså et lag med både gutter og jenter. Illustrert av Jan Solheim. -

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Sep 21, 2018
• ISBN: 9788711865484

Book preview

Kapittel 1

Ballen kom trillende mot meg. Jeg sparket med vrista. Hardt. Retningen var perfekt, men jeg kom ikke nok inn over ballen, og den røk langt over mål.

Kom igjen, Johan! ropte Kingo. Eller var det faren min? De sto rett ved siden av hverandre. Bare ikke pappa skulle spille klok og gi Kingo gode råd. Jeg spurtet tilbake for å hjelpe forsvaret.

Første kamp i den beste rekka var en bortekamp mot Holeby. I den siste helga i sommerferien. Zlatan var ikke med. Han var på ferie i Kroatia. Han hadde heldigvis ikke meldt seg ut. Faren hans syntes det gikk fint. At Zlatan kunne styre temperamentet sitt. Og Ursula var på Mallorca. Vi hadde trengt de to i dag. Det var jo også dumt å ha en kamp før skolen starta.

Vi lå etter med ett mål, og det var ti minutter igjen.

Emil fanget et hardt skudd og sparket langt fram. Nikolaj fikk tak i den, tok en lang dribletur, men ble taklet når han ville sparke på mål.

Nå var det bare fem minutter igjen. Æsj, jeg hatet å tape. Vi måtte satse.

Kingo hadde fått samme idé. Han ropte at jeg skulle gå fram og bli framme.

Nok en flott redning fra Emil. Jeg trakk litt tilbake på banen, visste nøyaktig hvor langt han kunne sparke.

Yes! Ballen kom i en bue rett mot meg. Jeg tok den med brystet. Den hoppet litt fra meg, men jeg fikk tak i den og fikk den under kontroll. En stor spiller kom mot meg. Jeg driblet forbi ham. Nå kom det to mot meg. Jeg lot som om jeg ville drible igjen, men brukte Nikolaj som vegg i stedet. Leveringen han sendte tilbake til meg lå helt presist mellom to motstandere. Jeg kom i fullt løp inn i feltet med ballen ved føttene.

Keeperen kom ut mot meg. Jeg gjorde en skuddfinte, gled rundt ham på høyre side og skjøt. På en eller annen utrolig måte fikk han hånda på ballen. Den røk fra hansken hans ut på stanga og ut til Nikolaj. Målet var tomt, keeperen lå nede, og nå scoret den gode vennen min, Nikolaj…

Ikke!

Han skjøt over mål!

Nikolaj bannet over sitt eget spill.

Kom igjen! ropte jeg.

Men det rakk han ikke. Holeby løp direkte ned og scoret. Emil hadde ikke en sjanse. De var to mot en.

Dommeren blåste av. Dritt! Vi hadde tapt den første kampen vår i rekke 1 med 0–2.

Kingo tok det helt med ro. Han hadde kjøpt brus til oss og roste oss. Vi satt på gresset i en halvsirkel foran ham.

Dere spilte veldig fint, sa han.

"Men