FC Mezzi 2 - Kamp til streken

By Daniel Zimakoff

Fotball handler verken om liv eller død – det er mye viktigere!Johan, Nikolaj, Emil og de andre på FC Mezzi klarer seg greit i turneringen. Men kan de vinne serien og rykke opp? Det har aldri skjedd tidligere med et blandalag. De møter stor motstand under kampene, og et par spillere fra troppen blir skadet. Det er vanskelig å skaffe nye spillere på så kort tid, men det viser seg at en ny gutt har flyttet til byen. Han har et berømt navn: Zlatan. Men kan han spille fotball? Og vil han?FC Mezzi er Daniel Zimakoffs populære fotballserie for 8–12-åringer. Serien handler om de tre vennene Johan, Nikolaj og Emil og deres gleder og problemer med trenere, kamerater og motstandere. De er med på å starte et nytt lag, FC Mezzi, som er et blandalag, altså et lag med både gutter og jenter. Illustrert av Jan Solheim. -

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Sep 21, 2018
• ISBN: 9788711865477

Book preview

Kapittel 1

Nedtellingen til FC Mezzis første kamp hadde begynt. Tre timer til. Jeg sjekket fotballbagen min for tredje gang. Vi skulle møtes hos Kingo og Nikolaj to timer før takeoff. Derfra var det 35 minutter å kjøre til Agertofte. Vi skulle ikke spille i den beste serien, men serien rett under. Hvis vi vant serien, ville vi rykke opp og spille mot det gamle laget vårt. Det hadde aldri vært med et blandalag i den beste serien. Men Ursula og Anne gjorde det bra. De var begge ganske raske og kunne ofte løpe fra taklingene.

Sola skinte, og det var perfekt fotballvær.

Pappa ville kjøre meg dit og se kampen. Jeg tok med meg bagen og gikk ut på kjøkkenet. Mamma var på Facebook på den bærbare dataen, og pappa satt med avisa og kaffen. Han måtte da minst være på den tredje koppen.

Møllehuset i Udby er solgt, sa mamma.

Er det sant? Pappa så opp fra avisa. Til hvem?

Det flytter snart inn en kroatisk familie. To tenåringsjenter og en gutt på Johans alder, har jeg hørt.

En kroatisk gutt? Kan han spille fotball? spurte jeg.

Det vet jeg dessverre ikke, lo mamma.

Åja, jeg trodde du kunne finne alt på Facebook, jeg, ertet pappa, som nektet å ha en profil.

Er du klar, pappa?

Han så på klokka si. Okei, da kjører vi. Mamma fulgte oss ut.

Første kamp. Spennende, synes du ikke, Johan? Jeg håper det blir morsomt.

Det blir det. Og vi vinner, tror jeg.

---

Det sto allerede tre biler foran huset til Nikolaj. Jeg high fivet først med Nikolaj og Emil, bestevennene mine. Men jeg husket at mamma hadde sagt at alle på et godt lag burde være venner, og at det var dumt å danne klikker. Og så high fivet jeg også med de andre etter hvert som de kom. Jeg ga jentene et ekstra hardt klask.

Au, sa Anne. Du må ikke skade meg før kampen. Hun blåste på lillefingeren sin.

Heldigvis er du ikke keeper, gliste jeg.

Men det er tennishanda hennes, din klovn, sa Ursula.

Tennis. Hva er det? Jeg vet bare om én sport, og det er fotball, lo jeg.

Vi jenter kan multitaske, sa Ursula. Vi kan spille både tennis og fotball.

Ja, gutter har bare én hjernecelle, sa Anne, og de glemmer ofte å bruke den.

Kanskje vi bare har én hjernecelle, sa Emil, men det står fotball på den. All over.

---

Alle var der tidsnok. Christian kunne ikke på grunn av en familiefest, så vi var akkurat de ti man skulle være. Vi kjørte i kortesje dit. Kingo kjørte fremst. Nikolaj, Emil og jeg satt