FC Mezzi 5 - Ni mot ni

By Daniel Zimakoff

Fotball handler verken om liv eller død – det er mye viktigere!FC Mezzi skal nå i gang med en ny sesong, og de skal begynne å spille ni mot ni. Et helt annet spill med større bane og offside. De har også fått deres eget klubbhus, og det skal innvies med en skrekkfilmovernatting. Johan holder Ursula i hånda i mørket. Er hun på vei til å bli den første kjæresten hans? Men så hører han at jentene vil slutte å spille fotball. Og plutselig oppfører ikke Johan seg som en ordentlig kaptein lenger...FC Mezzi er Daniel Zimakoffs populære fotballserie for 8–12-åringer. Serien handler om de tre vennene Johan, Nikolaj og Emil og deres gleder og problemer med trenere, kamerater og motstandere. De er med på å starte et nytt lag, FC Mezzi, som er et blandalag, altså et lag med både gutter og jenter. Illustrert av Jan Solheim-

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Sep 21, 2018
• ISBN: 9788711865507

Book preview

Kapittel 1

Jeg tok på superundertøy. Og så de lange shortsene i bevernylon. Siste treningskamp på grus. Mot Byvang. Vinteren er lang i Danmark når man elsker å spille fotball på gress. Men nå var det mars, og en ny turnering skulle snart starte.

Jeg ropte ha det til mamma, tok bagen og hjelmen og gikk ut til sykkelen. Det var en helt spesiell følelse å tråkke på pedalene med fotballsko på.

Og det var mye som var nytt i år. Vi skulle spille ni mot ni og snart innvie et nytt klubbhus. Det var ei gammel brakke, som hadde vært et klasserom en gang før skolen ble bygget for mange år siden. Den hadde lenge bare vært et lagerrom, men nå hadde skolen bygget den om til klubbhus for FC Mezzi. Emil og jeg hadde sett på mens håndverkerne var i gang. På fredag skulle vi innvie det med en grøsserovernatting.

Jeg møtte Nikolaj da han parkerte sykkelen ved skolen.

Hei, Johan. Pisskaldt, ikke sant?

Ja, mars er jo egentlig en vårmåned, men.

Fortell det til værgudene. Men det blir seriøst kult når vi skal på gress neste helg. Vinner vi i dag?

Det må vi jo. Så vi har selvtillit til når det blir alvor.

Vi hadde spilt innendørs i gymsalen på skolen fra november til februar. Så hadde vi trent på grus en gang i uka siden februar og spilt to treningskamper. For å venne oss til å spille ni mot ni. Det var greit å spille på grus når det ikke var is på banen, men tenk hvis vi hadde hatt en kunstgressbane! Det var bare de store klubbene og de rike kommunene som hadde en sånn en. Der kunne de spille på gress hele året, uansett om det var regn, snø eller is.

Marco kom og kastet sykkelen sin inn i ei snøfonn.

Herregud, så kaldt det er, sukket han. I Barcelona er det 14 grader i dag. Plussgrader.

Savner du Barcelona? spurte Kingo.

Bare på vinteren. Men den er også laaang.

---

Litt etter litt ble vi ti. De nye, Niels-Erik og Sebastian, var der begge to. De hadde vært der hver gang hele vinteren. På treningskamper skulle alle bare møte opp. Da hadde vi lov til å være mange på benken. Jens, Christian og Albert var syke … og ingen av jentene var der. De hadde jo vært på skolen. Gadd de ikke?

For kaldt for jenter, sa Marco.

Ja, jenter fryser mer enn gutter, sa Emil.

Sludder, sa Kingo. Jenter kan da være skikkelig varme. Han smilte fjollete.

Ti. Det ville si bare én på benken. Byvang hadde tre