Systemisk Rådgivning og Systemisk Terapi: Systemisk Coaching

By Fynn Hansen

Systemisk rådgivning og systemisk terapi: Systemisk coaching - Når endringsprosesser begynner utenfor psykoterapi.

 

Konseptet med systemisk tilnærming er et mysterium for mange mennesker, og derfor er tanken på systemisk terapi, systemisk rådgivning eller systemisk veiledning en tanke som faller svært få mennesker inn. Men "systemisk" betyr ikke noe annet enn at en bestemt gruppe mennesker utgjør et system. Mye mer kjent er begreper som "familieterapi", "gruppecoaching" eller "arbeidsveiledning", som alle sikter mot det samme.

 

Innholdet i boken er som følger:

• Hva er tilnærmingen?
• Konstruktivisme
• Terapi og rådgivning
• 10 metoder for systemisk rådgivning
• Psykoterapi for barn og ungdom
• Systemisk coaching

 

For mange mennesker, og spesielt for familier, representerer systemisk terapi og rådgivning den siste sjansen til å begrave en konflikt igjen, få problemene ut av veien og komme sammen igjen.

Hvorfor er det så få som forstår dette konseptet?
Hvorfor snakkes det ikke tydeligere om at heller ikke foreldre er perfekte, og at det derfor er lov å søke hjelp?
Hvorfor fremstilles familielivet og/eller arbeidslivet alltid som idyllisk, selv om det slett ikke er tilfelle?

 

Det er nettopp disse aspektene som særlig unge mennesker på et eller annet tidspunkt finner ut om: Når de blir foreldre for raskt og for unge, eller når de i sitt yrke blir konfrontert med mennesker som faktisk trenger terapi. Systemisk terapi tar for seg akkurat disse tingene og er også tilgjengelig for alle. Nøyaktig hvordan slik terapi foregår, hvordan rådgivning fungerer og hvordan veiledning utføres, vil bli forklart i denne boken.

• Language: Norwegian
• Publisher: Fynn Hansen
• Release date: Feb 12, 2023
• ISBN: 9798215228968

Book preview

Systemisk Rådgivning og Systemisk Terapi: Systemisk Coaching

––––––––

Fynn Hansen

Innholdsfortegnelse

Innledning

Hva er den systemiske tilnærmingen?

Konstruktivisme - hva er det?

Systemisk terapi og rådgivning

Familieterapi og rådgivning

Omformulering

Mønsterforstyrrelse

Følelse av muligheter

Mirakelspørsmål og spørsmål om forverring

Sirkulære spørsmål

Selvrefleksiv dialog

Eksternalisering

Reflekterende team

Skulpturarbeid og genogrammer

Ritualer

Resepter og endelige inngrep

Psykoterapi for barn og ungdom

Systemisk tilsyn og veiledning

Avsluttende ord

Innledning

Systematisk rådgivning beskriver en metode innen psykoterapi.

Feltet psykoterapi eller til og med generell psykologi er alltid veldig vanskelig. Både i bøker og i samtaler er det et tema som svært få mennesker forholder seg til eller vet noe om. Det er et tema som, i likhet med en sykdom, helst holdes hemmelig. Det er sjelden å finne en samtale om psykologi i offentligheten, selv om en av deltakerne i samtalen er interessert i det. Det er for mange motkrefter som motsetter seg at man bare tar opp dette temaet. Dette gjør psykologi, og enda mer psykoterapi, til et veldig hemmelighetsfullt emne, som selv barn lærer veldig lite om, om noe.

Dette er fordi omdømmet til en terapeut noen ganger fortsatt er ganske negativt. Særlig eldre mennesker forstår svært lite om psykiske problemer og sykdommer. Vi lever fortsatt i en tid der depresjon ikke blir tatt på alvor, og når det kommer til en ubehagelig slutt, er argumentene at personen burde ha søkt hjelp. Svært få mennesker er interessert i det faktum at tegnene på å søke hjelp eksisterte for lenge siden, og at psykoterapi ble opprettet nettopp for dette formålet. Selv om vi lever i en tid der psykiske problemer sjelden blir tatt på alvor, er det stadig flere som oppsøker en terapeut. Stadig flere velger å bli psykolog og studerer derfor generell psykologi før de spesialiserer seg i en bestemt underkategori. Dette rushet kan sammenlignes med entusiasmen innen psykologi som fant sted rundt 1920, da personlighetspsykologien for første gang ble tilgjengelig for den generelle befolkningen. Også på den tiden prøvde flere og flere seg på den vanskelige og mystiske tankevitenskapen, bare for å innse ganske raskt at det er mye mer innen psykologi enn bare å sortere personlighetstyper. Følgelig avtok dette rushet raskt igjen, og generell psykologi gikk nesten i glemmeboken etter de to verdenskrigene. Det handlet ikke lenger om å sortere personlighetstyper, men om å ta vare på krigere og soldater som ikke lenger kunne leve stabile liv på egen hånd. Mange av dem vendte tilbake til hjemlandet traumatiserte og viste lidelser som posttraumatisk stresslidelse, som kan manifestere seg i overdreven aggresjon, i tics, men også i angst. Dermed kan det sies at de som måtte gå til en terapeut ble ansett som gale i datidens standard. Ingen normal borger som eide et enkelt rekkehus, som ikke var annerledes eller knapt forskjellig fra naboenes hus, i en liten forstad der alt som betydde noe var å være så perfekt som mulig, ville innrømme at en psykolog kanskje kunne hjelpe ham også. Folk hadde lært seg å fortrenge disse tankene og late som om de var helt normale. Dette utløste traumer hos en stor andel av befolkningen. Undertrykte traumer, uansett hvor små de var, var likevel traumer som ble videreført til neste generasjon, den nåværende generasjonen.

Psykiske problemer er nesten blitt standard i vår tid. Disse nedarvede problemene fra foreldrenes eller besteforeldrenes traumer er dypt forankret i ens eget DNA, spesielt siden verden heller ikke akkurat blir enklere. I stedet er det stikk motsatt. De mange miljøfaktorene som for tiden opptar mye av mediene og politikken, gjør ikke livet enklere. I stedet blir tonen på arbeidsplassen, men også i familiene, tøffere og tøffere.

Mange barn lærer dette smertelig nå. Skolen er ikke morsom, barna er ikke ordentlig forberedt på hva som vil komme senere, foreldrene er stresset og tar ut akkurat dette stresset hjemme, og selv om barna deretter klarer å få jobb eller praksisplass til tross for lærerne og til tross for deres prestasjoner på skolen, blir de behandlet alt annet enn bra. Klimaendringene gjør det stadig vanskeligere for den nye generasjonen å ta opp kampen med de eldre generasjonene, som ofte ikke er det minste interessert i dem, og i stedet foretrekker den skadelige energien. Problemet med fattigdom innhenter stadig flere familier, og de sosiale standardene for generell skjønnhet gjør det vanskelig for unge mennesker å elske hverandre slik de burde.

Dagens problemer er derfor alvorlige. Stadig flere unge mennesker, som knapt har nådd den rette voksenalderen, er aktivt engasjert i å hjelpe planeten, det være seg på området klimaendringer eller snarere på arbeidsområdet, når de hjelper mennesker som lever i nød på gata. Mange er derfor forpliktet til et bedre liv. Dette betyr også at flere og flere igjen vender seg til psykologi, selv om det bare er av ren interesse for faget. Dermed er det ganske travelt for psykologer, og en ikke så liten prosentandel av dagens ungdom tar det opp. Det er imidlertid ikke bare de unge i dagens generasjon som veldig ofte oppsøker en terapeut, men også eldre mennesker som faktisk har blitt oppdratt konservativt, søker i økende grad hjelp fra en psykologistudent.

Det er mange grunner til dette. Omdømmet til en psykologistudent kan absolutt være negativt besmittet, og spesielt i offentligheten prøver folk alltid å få seg til å se best mulig ut. I hemmelighet og diskret søker imidlertid nettopp disse menneskene likevel hjelp fra en terapeut eller psykolog, siden suksessene med psykoterapi absolutt ikke skal avvises eller til og med nektes. Spesielt når unge mennesker aktivt rapporterer ved middagsbordet om hvilke tips terapeuten deres har gitt dem eller hvilke fremskritt som nylig er gjort, blir foreldre eller nære slektninger oftere og oftere fristet til i det minste å ringe. Det er ikke uvanlig at en samtale blir til en konsultasjon, og at en konsultasjon blir til langvarig behandling for et traume som personen aldri ville ha erkjent på egen hånd.

Psykologi er dermed et fag som nå er blitt en del av folks hverdag. Men siden det finnes mange forskjellige terapeuter, psykologer eller psykiatere med svært forskjellige tilnærminger, har det gjennom årene utviklet seg mange forskjellige metoder som nå er en del av den generelle standarden. Det må sies at generell psykologi er en empirisk vitenskap, som sier at bare gjennom praksis kan reell kunnskap oppnås. Dette betyr at hver nye klient betraktes som helt individuell. Igjen og igjen starter det fra begynnelsen, og igjen og igjen er det behov for nye metoder for å hjelpe disse individuelle personlighetene. Likevel kan for eksempel visse sykdomsbilder kategoriseres, på samme måte som personligheter kan kategoriseres. Følgelig er det ikke overraskende at det gjennom årene har utviklet seg teknikker som er spesielt populære innenfor en terapi, enten fordi de har vist store sjanser