Sokratisk Samtale: Sokratisk Dialog og Sokratisk Metode

By Fynn Hansen

Den psykologiske veien til beslutningstaking

 

Den sokratiske dialogen, som oppsto i antikken for nesten to tusen år siden, ble brukt som en enkel måte å samle inn informasjon på. Fødselshjelp, eller maieutikk, som den sokratiske dialogen ble kalt den gang, insisterte på fakta og fakta i saken. I mellomtiden har imidlertid den sokratiske dialogen endret seg. Det brukes ikke lenger til å samle inn informasjon og har også fått et nytt navn. I stedet brukes denne samtaleteknikken nå i psykologien når folk synes det er vanskelig å danne seg egne meninger og ta beslutninger basert på dem. I mange tilfeller er sokratisk dialog et av de siste virkemidlene for å hjelpe disse menneskene. Følgelig er denne teknikken nå integrert i generell psykologi.

 

Innholdet i boken er som følger:

• Hva er sokratisk dialog?
• Sokratisk utvikling
• Fra antikken til dagens psykoterapi
• Den sokratiske dialogen
• Psykologisk terapi og rådgivning

Men hvordan ble en måte å samle inn informasjon på til en interaktiv dialog som skulle føre til valgfrihet? Hvor mye har denne formen for dialog endret seg de siste to tusen årene, og hva har egentlig pedagogikk med den å gjøre? Denne boken tar sikte på å gi et første innblikk i nettopp disse spørsmålene og å beskrive hvordan sokratisk dialog brukes i dagens psykoterapi for å forbedre menneskers liv.

• Language: Norwegian
• Publisher: Fynn Hansen
• Release date: Feb 12, 2023
• ISBN: 9798215414781

Book preview

Sokratisk Samtale: Sokratisk Dialog og Sokratisk Metode

Fynn Hansen

Innholdsfortegnelse

Innledning

Hva er en sokratisk samtale?

Sokratisk utvikling

Fra filosofisk antikk til moderne psykoterapi

Sokratisismen i antikken

Den vestlige filosofen Sokrates

Fra den sokratiske middelalderen til i dag

Den sokratiske dialogen

Psykologisk terapi og rådgivning

Gjennomføring av en sokratisk dialog

Avsluttende ord

Liste over kilder

Innledning

Å si sin mening er ikke alltid lett for noen mennesker. På grunn av ulike faktorer kan det skje at en person ikke tør å si sin egen mening, men dette er svært upraktisk for det vanskelige voksen- og arbeidslivet.  Verden er hard, arbeidsmiljøet kaldt, og det samme er den generelle tonen i samtalen, som nå ofte finnes selv i ens egen familie fra ung alder. Dessverre betyr dette at i en verden som i dag er det bare de sterke som overlever, med en personlighet som skiller seg ut. Å være bevisst sin egen mening og ha mot til å uttrykke den er derfor et grunnlag som barn lærer tidlig for ikke å bli fullstendig overkjørt i tidlig ungdom eller voksenliv.

Å uttrykke sin egen mening er en ubevisst prosess som handler om trivsel og anerkjennelse, men også om frykt og motvilje. De som ikke klarer å si sin egen mening og dermed uttrykke sine egne tanker, gjør seg automatisk til en medløper i samfunnet. I dag er det særlig mange som ønsker å flyte med strømmen, og det er mange ulike grunner til dette. Blant annet er det spesielt lett å bare være en medløper, fordi det er vanskelig å leve ut sin egen personlighet, men på den annen side er det også standarden i samfunnet vårt å være som alle andre. Noen mennesker som derfor har mot til å si sin mening og vise hva de mener, blir dermed marginalisert. Det er derfor veldig lett å være en følger. Selv om dette ikke er så fatalt som noen utviklingsforskere gjør det til, for selv om standarden for menneskeheten skader noen mennesker, hjelper den fortsatt flertallet av menneskeheten, betyr det fortsatt at noen mennesker setter seg i situasjoner som er skadelige for seg selv, men også for andre, og alt dette bare fordi de ikke kunne si "nei" til andres mening eller fordi de ikke selv sa fra. 

––––––––

Senere i voksenlivet innebærer dette en rekke problemer, som kan oppstå i arbeidslivet, men også i privatlivet generelt. Til syvende og sist betyr det å uttrykke sin egen mening også at personen kan ta beslutninger. Å lære å ta beslutninger er noe selv små barn lærer i sin psykologiske utvikling. Med åpenhet for beslutningstaking oppstår derfor også ens egen mening, siden man aktivt bestemmer seg for ikke bare å være en medløper, men heller at ens egen mening dannes gjennom omstendighetene. På grunn av mange forskjellige faktorer kan denne beslutningsprosessen imidlertid aldri læres eller har aldri blitt lært. Barn, for eksempel, som ble undertrykt i barndommen og dermed i sin psykologiske utvikling, har ofte aldri lært å virkelig oppsummere og uttrykke sine egne tanker. Dette er grunnen til at god utdanning er så viktig. Barn lærer ikke på egen hånd hvordan de skal bli et godt menneske eller hvilken vei som er den rette. I stedet må de veiledes. Gjennom rollemodeller lærer de riktig atferd, men dessverre også den negative. De lærer det de trenger i livet. Hvis de i tidlig barndom stadig ble fortalt at deres egen mening ikke teller, eller hvis de ble undertrykt i sitt eget hjem, lærer de aldri hvor viktig det er å si sin egen mening. Disse barna vil ha svært store problemer med dette i sitt voksne liv. Slike problemer kan manifestere seg på mange forskjellige måter.

Ganske mange mennesker, ikke bare barn, men også voksne, har en reell frykt for å uttrykke sine egne tanker. Det kan være mange forskjellige grunner til dette.

Ens egne tanker representerer menneskets største hemmelighet. Hvis disse tankene aldri blir uttalt, forblir de skjult for alltid, og ingen andre levende vesener vil noen gang få vite om disse hemmelighetene. Å holde på en hemmelighet er imidlertid ikke alltid bra. I barndommen må det læres at det kan betraktes som ganske positivt hvis noen mennesker blir fortalt disse hemmelighetene. Blant annet er det veldig viktig at disse barna lærer at deres eget hjem er et veldig trygt sted der det ikke skal være noen hemmeligheter. Her er det imidlertid viktig å skille mellom at hemmeligheter ikke bør sidestilles med personvern. Et barns privatliv er gyldig og bør tas på alvor, men hemmeligheter kan derimot være svært giftige. Hvis barn for eksempel ikke stoler på foreldrene eller omgivelsene sine, vil de kanskje ikke fortelle om noe ikke går bra på skolen, om de blir ertet eller til og med om de har skadet seg selv.

Så det er mange forskjellige faktorer som gjør at folk ikke uttrykker sine egne tanker eller tror at deres egne tanker ikke blir tatt på alvor av andre mennesker. På grunn av slike utviklingsforstyrrelser, som kan oppstå i barndommen, men noen ganger også i sen voksen alder, fordi giftige situasjoner ikke bare oppstår i ung alder, kommer det dermed til at beslutninger bare kan tas med vanskeligheter. Undertrykte personer foretrekker for eksempel tydeligvis å holde seg til andres mening, de gjemmer seg bak andres ord og klamrer seg virkelig til ordrer og krav eller også for eksempel forespørsler, fordi de aldri har lært noe annet og følgelig føler seg mer enn litt tapt når de må bestemme noe selv.

Slik atferd er mer enn upraktisk i voksenlivet. I arbeidslivet handler det ofte om å ta svært viktige avgjørelser, enten det er å konfrontere en giftig arbeidskollega eller til og med når en stor mulighet for forfremmelse dukker opp, enten i ens nåværende jobb eller for eksempel i en annen bedrift eller bransje. Når alt kommer til alt betyr beslutningstaking også å skille mellom negative og positive situasjoner. Blant annet er det alt annet enn positivt å alltid være en medløper. Dette betyr at ens eget selv aldri virkelig kan bli funnet og deretter levd ut. Selvfølgelig er det en fordel å følge reglene på arbeidsplassen, men det betyr ikke at alle ansatte må være helt like. På mange arbeidsplasser drukner virkelig ens egen personlighet. Det er ikke tid til å snakke om egne interesser eller kanskje planlegge noe med kolleger utenfor arbeidstiden.

I vår tid er det nettopp det som står i fokus. Den fremtidige generasjonen bygger særlig på selvoppdagelse, på kreativitet og på å virkelig få mest mulig ut av sitt eget liv. Dette kan imidlertid aldri være tilfelle hvis man bare løper etter andre mennesker. Man kan aldri finne sitt eget potensial fordi man alltid står i skyggen av andre. Veien til beslutningstaking er absolutt ikke enkel. Det krever et visst mot å skille seg fra meningene til andre mennesker som fullstendig har bestemt ens eget liv.