Det fortryllende slottet 7 - Farlige vikinger
()
About this ebook
Read more from Peter Gotthardt
Det fortryllende slottet
Related to Det fortryllende slottet 7 - Farlige vikinger
Titles in the series (11)
Det fortryllende slottet 1 - Svart magi Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 2 - Ridderlig kjærlighet Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 3 - Feenes fiende Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 5 - Magiske huler Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 4 - Giftige planer Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 6 - Keiserens slave Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 7 - Farlige vikinger Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 8 - Brenn heksa! Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 10 - Dragens hjerte Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 9 - Enhjørningens tårer Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsDet fortryllende slottet 12 -Trollenes dal Rating: 0 out of 5 stars0 ratings
Reviews for Det fortryllende slottet 7 - Farlige vikinger
0 ratings0 reviews
Book preview
Det fortryllende slottet 7 - Farlige vikinger - Peter Gotthardt
1
«Dere må komme og redde meg!» jamret Pop i telefonen.
«Redde deg? Hva har skjedd?» spurte jeg.
«Redde hvem?» utbrøt Manke. «Er det Pop? Hva sier hun?»
Vi to satt på rommet mitt, og mobilen min hadde nettopp ringt.
«Du kan jo høre selv», sa jeg og satte telefonen på høyttaler.
«Jeg kan ikke forlate huset», sa Pop.
«Har døren gått i vranglås? Så hopp ut et vindu», foreslo jeg.
«Nei, det er ikke på den måten. Det er fordi jeg må passe lillebroren min», forklarte hun. «Barnehagen er stengt i dag. De er visst på ett eller annet kurs. Og faren min syntes ikke at han trengte å ta fri. Så nå er jeg sperret inne her sammen med en fireåring. Slikt burde forbys.»
«Så ille er det vel ikke», sa jeg for å få henne til å roe seg litt ned.
«Det kan du si!» fnøs hun. «Du aner ikke hvordan Magnus er når han kjeder seg. Mase, mase, mase.»
Manke tok mobilen ut av hånda på meg og sa: «Ta det rolig, Pop! Vi er på vei.»
Ti minutter senere var vi borte hos Pop. Byen vår er ikke så stor. Det kan være ganske fint noen ganger.
«Åh! Dere er altså noen engler!» utbrøt Pop da hun slapp oss inn.
Lillebroren hennes satt på gulvet omgitt av en hel masse leker.
«Hei, Magnus», sa jeg. «For noen fine legoklosser du har.»
Jeg synes små barn er søte. Som regel, da. Man skal bare ta dem for det de er.
«Skal vi bygge noe til deg?» spurte Manke. «En bondegård der alle dyrene kan bo?»
Han ristet på hodet og svarte: «En politistasjon.»
Greit, så lagde vi en