Alvedronningens barn 7 - På liv og død
()
About this ebook
Read more from Peter Gotthardt
Related to Alvedronningens barn 7 - På liv og død
Titles in the series (8)
Alvedronningens barn 1 - En ukjent verden Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 2 - Skogen uten veier Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 3 - Jaget vilt Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 4 - Sverdets forbannelse Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 5 - I fiendens leir Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 6 - Den døende dalen Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 7 - På liv og død Rating: 0 out of 5 stars0 ratingsAlvedronningens barn 8 - Den siste reisen Rating: 0 out of 5 stars0 ratings
Reviews for Alvedronningens barn 7 - På liv og død
0 ratings0 reviews
Book preview
Alvedronningens barn 7 - På liv og død - Peter Gotthardt
1
Hestehov og vennene hennes kom gående på en smal sti. Klippene reiste seg bratt på begge sider.
De hadde kommer seilende nedover elva. Men underveis kom det stadig flere skjulte steiner i vannet. Til slutt var det så mange at de ble nødt til å forlate båten og fortsette til fots.
Det er synd vi ikke kan seile lengre
, sa Bjørnebær. Han var Hestehovs bror og den yngste av dem.
Men båten brakte oss et godt stykke videre på reisen vår
, sa Hestehov. Hun hadde lovet å føre dem alle sammen hjem til alvelandet.
Og vi tar ikke skade av å bruke beina
, sa Slåpe. Han var en alveridder, og han hadde lært Hestehov å bruke et sverd.
Hestehovs venninne Anemone sa ikke noe. Hun så Morkel dypt inn i øynene.
Morkel flettet fingrene sine inn i hennes. Han var et menneske de hadde møtt på reisen sin. En god veiviser.
De gikk fort på den smale stien, med Hestehov i spissen. Grønne slyngplanter snodde seg over klippene. Små firfirsler pilte over de solvarme steinene.
Plutselig skrattet en fugl et sted. Hestehov var på vakt med én gang. Hun så seg om til alle kanter.
En mann kom løpende ned klippesiden. Han landet på stien foran dem.
Hestehov tok tak i sverdet sitt. Men hun slapp det igjen da hun så at mannen ikke var bevæpnet.
Ansiktet hans var brunt og rynkete, og håret og skjegget hans var hvitt. Han var barbeint og hadde en stokk i hånda.
Er du Hestehov, alvedronningens datter?
spurte han.
Eh … ja
, svarte Hestehov forbauset. Hvor kjenner du meg fra?
Hvordan er du til å fekte?
spurte han uten å svare.
Hun er god
, sa Slåpe.
Men er du god nok?
spurte den fremmede og slo ut etter Hestehov med stokken.
Det gikk så lynkjapt at Hestehov verken rakk å