Alvefolkets skjebne 3 - De glemte gravene

By Peter Gotthardt

GODE HISTORIER DU KAN LESE SELVEn mektig fiende har kommet til alvelandet. Han vil gjøre alle til sine slaver. Hvis alvene ikke skal bukke under, får de bruk for både mot og håp. Et sted i fjellets dyp finnes den magiske kvisten som kan overvinne kong Stolt, alvenes verste fiende. Men ingen vet hvor den er gjemt. Kan Bjørnebær og vennene hans finne frem til stedet før det er for sent?Dette er det tredje av i alt fire bind i serien om alvene: Alvefolkets skjebne -

• Language: Norwegian
• Publisher: SAGA Egmont
• Release date: Sep 28, 2018
• ISBN: 9788711869543

Book preview

1

Fire alver og et troll vandret gjennom en stor klippehule. Det var dyp stillhet omkring dem. Hulen virket endeløs.

Forrest gikk de to svartalvene Krystall og Malm. Bak dem kom Bjørnebær og vennen hans, trollgutten Rappkjeft. Ridder Slåpe var bakerst.

Bjørnebær så seg forundret rundt. De befant seg i det indre av et stort fjell. Likevel var det ikke helt mørkt. Hulens vegger og tak skant med et svakt, gulaktig skjær.

Jeg trodde at man ikke kunne se hånda for seg her inne, sa han. Hvor i all verden kommer det lyset fra?

Det skal jeg vise deg, sa Malm.

Han lot hånda si gli over steinveggen. Da han trakk hånda til seg igjen, hadde den det samme gule skjæret.

Det er bittesmå sopper som sitter på klippen, fortalte han. De lyser i mørke. De kan vokse overalt her inne, bare det er litt fuktighet i lufta.

Utrolig, sa Bjørnebær.

Ja, svartalvenes verden er full av vidundere, sa Malm. Her er det tusenvis av huler og grotter. De strekker seg mil etter mil gjennom fjellene.

Hva med det gravkammeret vi skal finne? spurte Slåpe. Dere vet vel hvor det ligger?

Nei, dessverre ikke, svarte Krystall. Det er mange, mange år siden kong Sølve og dronning Perlemor ble lagt i graven. Siden den gang har vi svartalvene flyttet til nye huler. Ingen husker hvor de to gravene er, lenger. Men de må befinne seg i en av de hulene som er forlatt. Det er dit vi er på vei nå.

De fortsatte en stund i taushet. Da hulen sluttet, førte Krystall dem inn i en smal sprekk i klippen.

Her inne var det mørkere. Bjørnebær måtte nesten famle seg frem.

Plutselig ble han blendet av et rødt lysskjær.

Velkommen til Rubingrotten, sa Malm da de trådte inn i den neste hulen.

Bjørnebær så seg måpende omkring. Det samme gjorde Slåpe og Rappkjeft.

De sto i en rund grotte som funklet av