Den store Kali: Å avdekke hinduismens panteon (Norwegian)

By Kiran Atma

Fanget i mørket? Kali, Hinduismens Mørke Gudinne, Kan Frigjøre Deg

 

Føler du deg misforstått, uklar eller fastlåst? Du er ikke alene. Mange søker etter mening og transformasjon, men konvensjonelle løsninger svikter ofte.

Hva om svaret ligger i mørket? Møt Kali, den gåtefulle hinduistiske gudinnen som utfordrer forestillinger om guddommelighet og omfavner universets råskap.

 

Kali er IKKE bare ødeleggelse, men TRANSFORMASJON. Hun hjelper deg å konfrontere dine skygger, frigjøre skjulte potensialer og oppnå ÅNDELIG FRIHET.

 

I denne BØKEREN oppdager du:

1. Kalis mystiske opprinnelse og kraftfulle symbolikk.
2. Hvordan hun konfronterer deg med dine demoner og hjelper deg å omfavne dem.
3. Praktiske metoder for å kommunisere med og motta veiledning fra Kali.
4. Hennes transformasjonskraft og hvordan hun kan inspirere til personlig vekst.
5. Kali i en moderne norsk sammenheng - relevant for DEG!

 

STOPP å lete i blinde! Denne BOKEN er din nøkkel til:

1. Å avdekke hemmelighetene til Kali, hennes former, festivaler, templer og mantraer.
2. Å koble deg til din indre styrke og overvinne utfordringer.
3. Å finne fred, transformasjon og åndelig oppvåkning.
4. Bestill NÅ og få tilgang til eksklusive ressurser:
5. Kali-mantraer og meditasjoner for å frigjøre deg.
6. Guide til å lage ditt eget Kali-alter for personlig transformasjon.
7. Tantriske ritualer for å omfavne mørket.
    

Bestill NÅ og start din reise mot FRIHET med Kali!

• Language: Norwegian
• Publisher: Ponapan Publications
• Release date: Feb 24, 2024
• ISBN: 9798224725823

Kiran Atma

Kiran Atma wurde als Hindu geboren und praktiziert seit seiner Pubertät einen Heiden und eine Hexe. Kiran studiert und analysiert weiterhin die Geschichte und zeitgenössischen Praktiken, die mit seinem Glauben und seinem Handwerk auf der ganzen Welt verbunden sind, und teilt sie gleichzeitig mit der breiteren Gemeinschaft.

Book preview

INNLEDNING

Tidens gudinne, Kali . Evigheten, eller tidens transcendente kraft, Maha-Kali, også kjent som opprinnelsen (adya) eller den første kraften, er det primære kjennetegnet på den evige natten (Prathama). Tidens kraft, sett på som en guddom, fremstilles som en gudinne, ektefelle til Sivas transcendente tidsaspekt (MahaKala). Tid (Kala) defineres som det som skiller alle ting. Den betraktes som ødeleggerens kosmiske aspekt. I Bhagavadgita står det: Jeg er tiden, evig innstilt på å ødelegge universene.

Den feminine versjonen av begrepet kala, Kali, sies å symbolisere tidens energi eller kraft. Avbildning av Kali. Kali fremstilles ofte som en vakker, ung dame med mørkeblå hud som kun er kledd i et hulaskjørt laget av avkappede lemmer. De store, sterke brystene hennes er i ferd med å bryte gjennom lerretet. Det lange, mørke håret faller i kaskader nedover ryggen og over skuldrene. Det svarte ansiktet hennes med de store, blanke øynene er så strålende vakkert at det er vanskelig å unngå å bli tiltrukket av det. Tungen hennes stikker ut en anelse og stryker forsiktig mot overleppen. Det er en svak antydning til tenner, selv om det kanskje bare er lyset som spiller henne et puss.

Kniven i en av de fire hendene hennes er ikke et fantasifoster: Den drypper av blod. Det er heller ikke det lemlestede hodet i den andre hånden. Rundt halsen hennes henger et halskjede med en hodeskalle. Hun bøyer seg over Shivas bleke, liggende kropp og holder Shivas erigerte fallos i sin åpne vagina, som skinner hvitt og skummer mellom de rødfargede kjønnsleppene.

Han ligger på en lotusformet seng med fire hodeskaller som støtter ham. Flammer strømmer ut fra Kalis hode og skuldre, samt Shivas føtter, blåst av en usynlig vind. En av hendene hennes er løftet i en frykt ikke-gest. En annen gir velsignelser ved å peke nedover. Hun er mildt sagt en tøff motstander. Folk som kom hjem til meg mens jeg hadde kunstverket, så ofte på det fra siden eller ble stående foran det i noen minutter og stirre.

Noen ganger forsto jeg hvorfor de reagerte som de gjorde. Selv om jeg kjente til bildet og kunne resitere den esoteriske betydningen av alle hodeskallene og de avrevne lemmene, overrasket maleriet meg ofte. Hver gang jeg kastet et blikk på det, ble jeg minnet om at Kali, det mektigste elementet i det feminine, ikke er en gudinne man skal leke med. Ritualbildet av Kali. Det mest skremmende er at latteren hennes blottlegger de forferdelige tennene hennes, står det om Kali i Kali Tantra. Hun står på toppen av en kropp. Hun har fire armer. Hendene hennes, som bærer et sverd og et hode, gjør tegn som fjerner frykt og gir velsignelser. Hun er Sivas ektefelle og den heldige gudinnen for søvn.

Gudinnen er praktfull når hun er naken, kun kledd i rommet. Tungen hennes stikker ut av munnen. Hun er prydet med et hodeplagg. Slik er formen til tidens kraft, Kali, som lever blant kremasjonsbålene, verdig til meditasjon." ([496] Kali Tantra)

KALIS SYMBOLIKK:

DEN DØDE KROPPEN.

Kali fremstilles som det ultimate mørket, som fortærer alt som eksisterer, og som derfor står på toppen av ikke-eksistensen, det knuste universets lik.

Det er gunstig (Siva) hvis kraften som gir liv til kosmos forblir dominerende, men når den mister styrke, blir den til et lik (sava).

Derfor hevdes det at Livets Herre (Siva) er et lik uten jeg, et tegn på hans allmakt (sava). Når den manifesterte verden vender tilbake til den evige tidens eksklusive herredømme, er den livløse kroppen absolutt et symbol på det som er igjen av det manifesterte kosmos.

Det eneste som gjenstår ved verdens undergang, er tidens og ødeleggelsens kraft. Det er lett å se for seg at man står på toppen av en verden i ruiner, hjelpeløs som et lik.

DEN SKREMMENDE FREMTONINGEN

Når krigeren avslutter den beseirede fienden og står alene på slagmarken, vekker hans nærvær bare frykt. Hvem ved sine fulle fem våger å se ham i øynene? Kali er forferdelig. Hennes skremmende blikk representerer hennes ubegrensede destruktive kraft.

HENNES LATTER

I seierens stund ler seierherren. Denne latteren er et uttrykk for total kontroll over alt. Den håner dem som forsøker å flykte i forfengelighetens dårskap.

HENNES FIRE ARMER.

Kalis fire armer symboliserer de fire romretningene som tilsvarer hele tidssyklusen. De fire hjørnene brukes ofte til å symbolisere fullstendighet. Med sine fire armer representerer hun fullendelsen av alt og det absolutte herredømmet over alt som eksisterer. Fire armer symboliserer alltid full dominans i det presise symbolspråket. Dette er også korsets betydning.

SVERDET

Et kraftig våpen, sverdet på Her symboliserer evnen til å ødelegge.

HODET SOM BLE FJERNET.

Offerets hode oppbevares som et trofé av krigeren. Denne utmerkelsen viser skjebnen som de levende må møte. Gudinnens avhuggede hode tjener som en påminnelse til alle levende vesener om at det ikke finnes noen vei utenom tidens allmakt (Kali).

FRYKTEN FJERNES MED HÅNDEN.

Det finnes en frykt for ødeleggelse hvis det finnes eksistens. Frykten er til stede i alle former for liv; den er regelen som styrer alt. Ilden brenner av frykt for ham; solen skinner av frykt for ham. ([497] Kaha Upanisad 2.3.3).

Alt som har en grense, er redd for det som er bortenfor. Bare den absolutte tiden (mahakala) kjenner ingen frykt, siden den gjennomsyrer alt og ikke har noen grense. Ifølge upanisadene er det bare den som lever hinsides det hinsidige som eksisterer uten frykt.

Kali, tidens altødeleggende kraft, er personifiseringen av all frykt, men likevel er hun selv fryktløs; bare hun, som er fryktløs, kan beskytte dem som kaller på henne mot frykt. Hånden som fjerner frykten har denne betydningen.

HÅNDEN SOM GIR.

Alle livets gleder er flyktige, og all menneskelig glede er bare en spinkel refleksjon av vår egentlige natur, som er grenseløs lykke.

En slik bevissthet er imidlertid kortvarig og overskygges raskt av smerte.

Ekte lykke finnes bare i ting som varer. Bare tidens kraft er evig; den er den eneste kilden til glede. Derfor er Kali den som skjenker lykke. Hennes offerhånd er et symbol på dette.

HODESKALLENES HAGE.

Liv og død er uløselig knyttet sammen. Det finnes ikke liv uten død, og det finnes ikke død uten liv. Derfor er det nødvendig med et felles støttesystem for liv og død.

Den ultimate lykken er hun som tar seg av både de levende og de døde. Hun er den eneste som kan hjelpe både de levende og de døde. Alt liv er avhengig av henne, og det som blir igjen etter døden, er også avhengig av henne.

Døden er ikke en øyeblikkelig tilintetgjørelse. Derfor bærer hun en krans av hodeskaller på brystet, hodeskallene som en gang var liv og som nå står igjen som en påminnelse om døden.

RÅ SKJØNNHET OG EKTE NAKENHET

Kosmos er også dets slør, siden det er skapt og gjennomsyret av tidens evige kraft. Han gikk inn i det etter å ha skapt det. (Taittiriya Upanisad [498] 2.6).

Når kosmos tilintetgjøres, blir tidens kraft etterlatt naken og uten hylster. Som et resultat er gudinnen kledd i rommet (digambara), kun iført det enorme verdensrommet.

BÅLET TIL BEGRAVELSEN.

Hun kan bli oppdaget i nærheten av verdens undergangsbål. Hun finnes bare der. Derfor beskrives hun som en som bor i nærheten av en kirkegård, en som bor på kirkegården.

FARGEN SVART.

Kali er mørk fordi hun representerer tilbøyeligheten tamas (spredning eller tilsløring). Men hvorfor skulle urkraften, som solen og månen er øynene til og hvis lys universet er opplyst av, beskrives som svart, like dyster som de fryktinngytende skyene i ødeleggelsens time?

Hun er svart, blir svaret, siden hun er den ultimate kraften, der alle forskjeller forsvinner. Alle fargetoner blekner til svart under tidens makt. I den evige nattens altomfattende mørke går alle former tilbake til formløshet.

Kalis tosidige aspekt.

Kali er det høyeste, mest abstrakte elementet av guddommelighet i manifestasjonshierarkiet. Hun symboliserer et skritt hinsides alle bindinger i en verden der nytelse er forbundet med tilknytning, og derfor virker skremmende på oss.

For å oppnå den ultimate lykken må mennesket gi avkall på alle sine dyrebare eiendeler, all sin glede som levende vesen.

Det er ikke uventet at det nivået som nås ved å gi avkall på alt som ser ønskelig ut, synes å være det mest skremmende mørket sett utenfra.

Men det er bare ved å konfrontere denne uunngåelige sannheten, som til å begynne med synes å være summen av all redsel, at mennesket til slutt kan forstå at det stadiet som skremmer det, symboliserer essensen av alt som etterstrebes, den grenseløse, ultimate nytelsen. Døden ville innebære tilintetgjørelse hvis det ultimate stadiet, nivået hinsides manifestasjon, var tomhet, og Kali, som ødelegger alt som er manifestert, ville ikke være noe annet enn personifiseringen av universell frykt.

Men det finnes et siste stadium som er ren nytelse, som eksisterer hinsides former, død og eksistens. Sett fra livets og den verdslige nytelsens ståsted er Kali bare litt redd. Når det relative overskrides i løpet av menneskets åndelige reise, smelter menneskets unikhet sammen med den opprinnelige, grenseløse lykken. Resultatet er at Kali, ødeleggeren, har en dobbel personlighet.

Hun er den fryktelige ødeleggeren av alt som eksisterer ut fra den begrensede eksistensens perspektiv. Derfor er hun kjent som tidens makt, mens hennes mannlige motstykke, kjent som Kala i kosmologien, i religiøse tekster er kjent som Rudra, tårenes herre, eller Bhairava, den vrede.

Når alt er tilintetgjort og tidens makt er blidgjort, trer den evige nattens egentlige vesen frem som ubegrenset nytelse og evig ro. Kali kalles også den transcendente natten (Maharatri) eller eterens kraft (Parvati).

Hennes motstykke (sambhu) er søvnens lykksalige herre (Siva) eller gledens abode. Puraene og tantraene nevner åtte hovedrepresentasjoner av Kali, og hver av dem tilsvarer en av Sivas åtte hovedegenskaper.

Disse Kali-aspektene er kjent som Daksia, Bhadra, Guhya og så videre. Kali har en viktig posisjon i flere hinduistiske skrifter.

Arjuna påkaller de tre aspektene av Kali i Mahabharata-kapitlet rett før Bhagavadgita. Jeg bøyer meg for deg, himmelens edle gudinne (arya), leder for de virkeliggjorte. Jeg bøyer meg for deg, o tiebrøde dame, gulbrune, bronsemørke, du er tidens lykkebringende kraft, tidens transcendente kraft (Maha-Kali). (Mahabharata 6.23.4-5.) (Mahabharata 6.23.4-5.)

KALIS OPPRINNELSE

En forståelse av hinduismens utvikling er nyttig for å forstå Kalis oppstigning. Offerritualet yagna, der prestene forsøkte å påkalle himmelske vesener og styre universets virkemåte, sto i sentrum for hinduismen gjennom hele den vediske epoken. Den hinduistiske religionen ble stadig mer teoretisk og klosteraktig i takt med fremveksten av heterodokse trossystemer, som buddhismen på 500-tallet f.Kr.

Fra det femte til det femtende århundret e.Kr. ble hinduismen mer teistisk: En personlig gud vokste frem, formet i sanger og fortellinger, plassert i templer og påkalt og tilbedt gjennom seremoniell puja. Brahminenes tilegnelse og tilpasning av ikkevediske, sannsynligvis tantriske, guder, trosforestillinger og praksiser, som var populære blant folk som hadde vært avvist av vediske ritualer og den intellektuelle eliten i uminnelige tider, bidro til denne prosessen.

Gudinnen som i dag er kjent som Kali, ble, sammen med mange andre guder og gudinner, sannsynligvis en del av det hinduistiske panteon fra dette ikke-vediske riket. Mens andre guddommer, som Krishna, Shiva og Durga, nådde hinduismens sentrum, forble Kali på utsiden av det hinduistiske samfunnet, og hennes fremtoning satte selv de mest imøtekommende tilbedere på prøve. Navnet Kali dukker først opp i Mundaka Upanishad, som ble skrevet på 500-tallet f.Kr. Ildguden Agni har syv tunger, og Kali er en av dem.

Etter en kort omtale i Mahabharata, får Kali først betydning i Devi Mahatmya, også kjent som Chandi Patha, som er datert rundt 600-tallet e.Kr. Kalis fortellinger og påkallelser ble dokumentert med stadig større regelmessighet i forbindelse med etableringen av krønikene Puranaene og Tantraene fra det femte til det femtende århundret.

Da Kali ble sentrum for en populær gudinnebasert religiøs bevegelse i Bengal på 1600-tallet, oppsto den ikonografiske standardfremstillingen som i dag er vanlig i de fleste hjem. Tidligere hadde Kali bare blitt avbildet som Chamunda, som var underernært, stygg og skremmende.

Vedaene regnes av alle hinduer som grunnlaget for hinduismen. Vedaene er en samling tekster som omfatter sangsamlinger kalt Samhitas, seremonihåndbøker kalt Brahmanas, asketiske betraktninger kalt Aranyakas og filosofiske foredrag kalt Upanishads.

Disse ble samlet inn av indoeuropeiske stammer med kvegdrift, de såkalte arierne, som dominerte det indiske subkontinentet mellom 2000 f.Kr. og 500 f.Kr. Rig Samhita, som nådde sin endelige form rundt 1500 f.Kr., nevner ikke Kali. Mannlige guder som Indra, Agni og Soma fremheves.

Kvinnelige guddommer nevnes sjelden og har en liten rolle i de fleste historiene. De fleste vediske gudinner er velvillige, for eksempel Usha, morgengudinnen, Prithvi, jordgudinnen, Vach, talegudinnen, og Aditi, modergudinnen.

Det finnes imidlertid en ved navn Nirriti (som betyr forfall) som er knyttet til død og ødeleggelse. Denne gudinnen blir bedt om å gå gjennom hymner. Ifølge beskrivelsen har hun mørk hudfarge, bærer mørke klær og bor i sør. Mange forskere mener at Nirriti er den vediske Kali. I Jaiminya Brahmana fra det åttende århundre f.Kr. fortelles det om Dirgha-jihvi, en trollkvinne som i likhet med Kali hadde en stor tunge og et umettelig seksuelt begjær.

Gudene forgudet den himmelske drikken Soma, som ble skapt under yagnaen, og Dirgha-jihvi, eller den langlemmede, pleide å suge den opp. Indra, gudenes hersker, ble rasende over hennes gjerninger og forsøkte å gripe henne, men lyktes ikke. La ingen ofre i det hele tatt, siden Dirgha-jihvi suger opp Somaen som genereres, la han til. Sumitra, Kutsas sønn, var nå svært tiltrekkende. Gå og forfør Dirgha-jihvi, sa Indra til ham. Du har bare ett kjønnsorgan, men jeg har flere, ett på hvert ben, sa Sumitra da hun nærmet seg henne.

Dette kommer ikke til å fungere. Sumitra vendte tilbake til Indra og fortalte ham at han hadde mislyktes. På hvert lem skal jeg konstruere kjønnsorganer til deg, sa Indra. Sumitra kom tilbake til henne med disse gjenstandene. Denne gangen tok hun imot ham med brede armer. De sov i samme seng. Han holdt seg fast i henne etter at han hadde fått sin vilje med henne. Indra brukte tordenkilen sin til å drepe trollkvinnen som satt fast i bakken.

Frykten for Nirriti og demoniseringen av Dirgha-jihvi har ført til en formodning om at disse hymnene gjenspeiler de patriarkalske ariernes uro når de møtte Kali-lignende guddommer som ble tilbedt av ikke-ariske jordbruksgrupper, som sannsynligvis var