Kjøkkendjever og andre mørke historier

By A L Butcher

Kjøkkendjevler og andre mørke historier – seks korte historier om kaos og ugagn.

Kåret til beste fantasy i 2018 av NN Light Book Heaven.

I denne samlingen med fantasynoveller møter vi uskikkelige smådjevler, forsvunne sokker, slu tyver og forbløffede guder.

• Language: Norwegian
• Publisher: BadPress
• Release date: Nov 7, 2022
• ISBN: 9781667444918

Book preview

Kjøkkendjevler

Det var mørkt inne på kjøkkenet. Kun en blek stripe måneskinn kom gjennom det store glassvinduet, som i dagslys skuet over en temmelig platt bakgård og en intetsigende hage i en like intetsigende gate. Dette var ikke et spesielt romslig kjøkken, for boligen var nemlig usedvanlig trang for et menneske, og nå var han jo heller ikke den eneste skapningen som holdt til der. Til tross for at han på typisk menneskelig vis regnet med at han selv var sentrum av begivenhetene, så tok han feil der. Mennesket var overbevist om at han var herre over egen husholdning, og også der tok han feil.

De andre skapningene som bodde i huset lyttet en stund og spisset de hårete ørene ved den minste lyd, mens de utstikkende røde øynene fulgte med i mørket. Det var stille foruten dryppingen fra en lekk kran og den myke pipingen fra en av kjøkkenets musete beboere. Ikthik, den modigste av de små vesenene, dyttet borti en saltskål som stod lagelig til på en hylle; saltskålen var en god del høyere enn den lille skapningen, som for sikkerhets skyld den et hardt spark. Saltskåla ga etter slik at den nå balanserte på kanten av trehylla over vasken. Smådjevelen gliste så de skarpe, brune tennene kom til syne i et rundt, men temmelig smadret ansikt; det pæreformede hodet var prydet av en lue laget av vaskefiller, som ifølge beboeren stadig vekk forsvant av uforklarlige grunner. Det blå og hvite rutemønsteret ble reflektert på merkelig vis i den skinnende sølvskåla i det månestrålene traff. Han sparket til saltskåla på nytt, og hoppet av glede da den ramlet over kanten og salt regnet på veien ned mot gulvet.

«Varsko her!» ropte en stemme så lys at den var bortenfor høreevnen til kjøkkenets eier, men slett ikke for de små skapningene som løp forbi musefellen bak kjøleskapet som om den ikke var der. Hver dag var osten borte, men ingen små musekropper lå tilbake. Smådjevlene og deres pipende venner hadde kommet til en forståelse – ost var et helt kurant byttemiddel mot transport. Og den største musa stod klar, med seletøy av fyrstikker og tråd rundt skuldrene og vogna med knappehjul bak.

Ikthik tvinnet restene av en ansiktsklut rundt de fremoversunke skuldrene — nok en stjålet gjenstand. Kluten, som var prydet av en smilende, gul and, var av den typen et menneskebarn kan finne på å eie, eller muligens en voksen med en besettelse for ender. Klesplagget kledde overhodet ikke smådjevelen, men han bar det likefullt med den største stolthet. Det markerte ham nemlig som leder, som høvding for den lille gruppen