Hare Gifter Seg Og Andre Fortellinger: En Samling Av Eventyr Fra Zimbabwe

By Victoria Mushaba Chimhutu

Denne boka er inspirert av historier bestemora mi fortalte meg da jeg var barn. vokse opp p landsbygda i Zimbabwe var spennende. Vi satt rundt blet i leirhytta vr etter middag og hrte p nr bestemor fortalte. Ofte satt vi til langt p kveld. Boka er en samling av flere fiktive fortellinger som skjedde for lenge siden, et sted dypt inne i skogene i Zimbabwe. Eventyrene inneholder en del samspill og mter mellom og blant dyr. Noen ganger er fortellingene ogs en kombinasjon av dyr og mennesker. Fortellingene er didaktiske av natur, og derfor ender de ofte opp med skildre viktig livsvisdom.

• Language: Norwegian
• Publisher: Xlibris US
• Release date: Nov 16, 2016
• ISBN: 9781524558789

Victoria Mushaba Chimhutu

Victoria Mushaba Chimhutu er født i Mutare, i Zimbabwe, i 1983. Hun vokste opp i sørlige Mutare, i den østlige delen av Zimbabwe, og gikk på Manzinde barneskole, Munyoro ungdomsskole og Mt. Selinda videregående skole. Hun ble ferdig utdannet fra The University of Zimbabwe i 2005, med en Bachelorgrad i statsvitenskap. Deretter gikk hun videre og tok graden Master of Philosophy in Public Administration (MPA ) ved Universitetet i Bergen, i Norge.

Book preview

HARE GIFTER SEG OG ANDRE FORTELLINGER

En samling av eventyr fra Zimbabwe

VICTORIA MUSHABA CHIMHUTU

Copyright © 2016 by Victoria Mushaba Chimhutu.

Oversatt av Anette P. Hagebø

Library of Congress Control Number:   2016918900

ISBN:      Hardcover      978-1-5245-5880-2

      Softcover      978-1-5245-5879-6

      eBook         978-1-5245-5878-9

All rights reserved. No part of this book may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or by any information storage and retrieval system, without permission in writing from the copyright owner.

This is a work of fiction. Names, characters, places and incidents either are the product of the author’s imagination or are used fictitiously, and any resemblance to any actual persons, living or dead, events, or locales is entirely coincidental.

Any people depicted in stock imagery provided by Thinkstock are models, and such images are being used for illustrative purposes only.

Certain stock imagery © Thinkstock.

Rev. date: 11/15/2016

Xlibris

1-888-795-4274

www.Xlibris.com

747581

Innhold

1.   Hare gifter seg

2.   Guttene som kunne skape seg om til løver

3.   Den snakksalige skilpadden

4.   Fru Zuwerere

5.   Kvinnen som var uten barn

6.   Kvinnen som var ond

7.   Mannen som gjette kveg i den hellige skogen

8.   Mannen som kunne forvandle seg til en pytonslange

9.   Den grådige mannen

Til Angela Mushaba (nee Mahari), for all inspirasjon og visdom du har formidlet til meg.

Hare gifter seg

Det var en gang en hare og en bavian som var så gode venner at de regnet hverandre mer eller mindre som familie. Hare kalte Bavian for onkel. Ikke fordi han var så gammel, men for å vise han litt respekt. Bavian, på sin side, kalte Hare for nevø. Selv om de to var veldig gode venner, ville Hare nå og da lure og overliste Bavian. Derfor var han kjent blant de andre dyrene som "magen’a, som betyr den lure og kvikke".

En dag skulle Hare avsted for å betale lobola¹ til svigerforeldrene sine. Svigerforeldrene bodde i en landsby langt unna Hare, og derfor trengte han litt selskap langs veien. Han trengte også en samukuru, en forhandler som kunne snakke på Hares vegne når betalingen skulle gjøres. Derfor spurte han Bavian om han kunne bli med ham til svigerforeldrene. Bavian var litt opptatt, men han spurte sønnen sin om ikke han kunne bli med Hare, og det kunne han. Hare og Bavians sønn begynte straks å forberede seg til den lange ferden.

De måtte gå en hel dag før de kom frem dit de skulle. Derfor var det meningen at de skulle ha med seg noe de kunne spise på veien, særlig sadza,² for det ville gjøre dem mette resten av dagen. De skulle i tillegg samle vill frukt langs veien og det ville være lett å finne vann i elvene i skogen. Da dagen for avreisen kom, satte Hare og Bavians sønn avsted før hanene galte. Hare gikk først, for han visste hvor de skulle.

747580_FNL_01.tif

Mens de gikk gjennom den tjukke jungelen snakket de om forskjelligt for å få tiden til å gå. Da de hadde gått halve dagen, begynte de å føle seg sultne. "Vi kan stoppe og sette oss å spise sadzaen vår under det store treet på den andre siden av elva, sa Hare. Det var derfor meningen at de skulle vaske hendene sine i elva, for deretter å krysse den og så sette seg å spise. Hare hadde imidlertid andre planer. Han hadde tenkt å lure Bavians sønn. Da de kom til elva sa han til Bavians sønn: Her kan du ikke gå over med sadza. Hvis du vil krysse elva må du kaste sadzaen din i elva. Det er denne elvas regel".

Hare tok sin sadza og kastet den ut i vannet, og Bavians sønn gjorde det samme uten å stille spørsmål ved det. Etter det vasket de to hendene sine og krysset elva for å spise lunsjen sin. De satte seg under det stor musasatreet. Plutselig tok Hare frem en ny porsjon med sadza fra veska si. Selv om Bavians sønn var overrasket over denne oppførselen, valgte han ikke å si noe. Hare spiste hele porsjonen selv og tilbød ikke en eneste liten bit til Bavians sønn. Etterpå fortsatte de ferden sin.

747580_FNL_03.tif

Etter å ha gått noen timer til sa Hare at han visste om en elv hvor de kunne finne rent vann å drikke. Da de kom til elva ropte Hare: Fritt for å ha det skummende, hvite vannet!

Han fortalte Bavians sønn at det da var meningen at han skulle drikke det brusende vannet øverst i elva siden han hadde tinget det først. Hare gikk så og drakk det rene vannet øverst i elva, mens Bavians sønn måtte nøye seg med å drikke vann som var blitt trakket i nederst i elva. De fortsatte så på ferden sin, men Bavians sønn var nå begynt å bli irritert på grunn av Hares påfunn.

Da det nærmet seg skumringstid, forklarte Hare at de snart ville være framme hos svigerforeldrene hans, men at de ville gå litt rundt i skogen og vente til det skumret før de gikk bort til huset. De gikk for å samle litt viltvoksende frukt. Da de kom til et stort mutambatre³ som var fullt av moden frukt, sa Hare igjen: "Fritt