Mr. Nobrain Og Miljoet

By Einar Charles Larsen

I årevis har menneskene slitt med å finne ut av hvordan vi kan hjelpe Jordens miljø. De har i praksis gjort nesten alt som er mulig. Fremdeles verner de hva enn det måtte være, noen ofrer til og med deres hobbyer, bare for å bli de gode borgerne som bryr seg. De aktiverer seg i grupper og samfunn og donerer store summer til organisasjoner som leter etter en vei for å bevare vår kjære planet. Men i alle disse år, den enkleste og mest effektive løsningen har aldri blitt nevnt. Den har alltid vært der, men ingen later til å se det.

Mr. Nobrain og Miljøet tar opp dette temaet. Denne boken vil vise deg, gjennom Mr. Nobrain og hans handling, hva vi gjør feil og hvordan redde Jorden uten å måtte ofre vår livsnytelse. Alt vi trenger, er å være åpne og se den fantastiske muligheten som er innen vår rekkevidde.

• Language: Norwegian
• Publisher: Yellow Star Publishing
• Release date: Jul 11, 2021
• ISBN: 9798201526870

Book preview

Copyright © 2021 by Einar Charles Larsen

https://einarcharleslarsen.com

[e-mail]

Alle rettigheter er reservert. Ingen del av denne boken kan gjengis eller overføres i noen form eller på noen måte, elektronisk, mekanisk, inkludert fotokopiering, opptak etc. uten tillatelse fra fra innehaveren av kopirettighetene.

Einar Charles Larsen krever den retten til å bli identifisert som forfatter av dette verket, og har gitt all copyright til Jessica Larsen.

Print:

ISBN-13:978-1974602025

ISBN-10:1974602028

Second edition - Første gang publisert i 2017

© Forside bilde og illustrasjoner Einar C. Larsen med unntak av motiver fra O’Neill sylindere som er hentet fra animasjonen Rama ved animatør Eric Bruneton.

Einar Charles Larsen har ikke noe ansvar for vedvarende eller nøyaktighet av nettadresser for eksterne eller tredjeparts nettsteder som er referert til i denne publikasjonen, og garanterer ikke at noe innhold på slike nettsteder er, eller vil forbli, nøyaktig eller hensiktsmessig.

Ansvarsfraskrivelse

Alt jeg har skrevet i denne boken, er basert på min samlede kunnskap gjennom årene. Mr. Nobrain er min fiktive karakter og symboliserer enhver person som benekter sin indre forståelse og forkaster anvendelsen av rommet som den ultimate miljøløsningen. Allikevel er han ikke basert på noen spesiell person. Eventuelle likheter, døde eller levende, er rene tilfeldigheter. Enhver person som føler at de er en Nobrain, er deres egen formodning og ikke min mening.

~Einar Charles Larsen

En spesiell takk 

––––––––

Noen utvalgte personer i denne verden fortjener å få en spesiell takk for at denne boken endelig er tilgjengelig for såvel Nobrainere, de som er potensielle Nobrainere, og de som har vært så heldige å skjære klar den bevistløs-epedemien. De aller fleste som leser denne boken er nok blant den siste kategorien.

Hadde det ikke først og fremst vært for min elskede livspartner Jessica, så ville trolig boken endt opp som bare en ide. Hennes aktive skrivekløe som fiction-forfatter, har inspirert til å virkeliggjøre drømmen om å skrive denne boken. Foruten hennes arbeid med oversettelsen til engelsk, har hun også blant annet vært så elskverdig og skrevet sammendraget som er å lese på baksiden av boken. Ingenting var mer naturlig for meg, enn å tildele henne alle rettigheter til Mr. Nobrain og miljøet.

I forbindelse med den Norske utgaven, har jeg i tillegg fått god feedback fra både min gamle ungdomsvenn Jan Ivar Foksrød, og min venn Willy Rene Larsen, som begge har lest og gitt seriøs kritikk til boken før utgivelsen. Jan Ivar har også skrevet et fint forord til den norske utgaven. Jeg skylder alle disse fantastiske menneskene en spesiell takk for deres hjelp og støtte.

Forord

Av Jan Ivar Fokserød

Boken du nå holder i din hånd har du neppe noen gang sett maken til. For første gang har en forfatter lagt fram på en overbevisende måte løsningen for å ta oss ut av miljøproblematikken som hjemsøker vår klode. Ikke ved å gå tilbake til steinalderen, som enkelte miljøforkjempere synes å være opptatt av, men ved å ta i bruk den teknologi som faktisk står til vår disposisjon. Om du måtte mene at forfatteren her skisserer mål som kan synes å være utenfor rekkevidde i dag, så er han i så fall i godt selskap. Da president John F. Kennedy i 1961 offentliggjorde Apollo-programmet, hvor målet var en bemannet ferd til månen innen utgangen av tiåret, var det før en eneste amerikansk astronaut hadde foretatt et kretsløp i rommet. (John Glenn ble den første i februar 1962) Kennedys visjon kunne virke ambisiøs, men ikke desto mindre i juli 1969 landet som kjent Apollo 11 på månen, og virkeliggjorde drømmen. I 1988 lanserte presidentkandidaten Lyndon Larouche et forslag om en bemannet ferd til Mars. Et teknologisk og økonomisk løft av dimensjoner, selvsagt, men om det var blitt realisert, kunne mennesker allerede ha tatt sine første steg på Den Røde Planet. Visjoner, nytenkning og vilje til å gjennomføre dem er veien å gå for å komme ut av Mr. Nobrains skakkjørte verden, som forfatteren presiserer. Einar C Larsen har som skribent, innovatør, kunstner og globetrotter gått nye veier, en person du neppe finner på en fotballpub, men derimot i planetarier og vitenskapelige sentra. En sterk interesse for astronomi og romfart har fulgt ham allerede fra ung alder. Einar C Larsen er også astroart kunstner, autodidakt.

Innledning

Vi må ta vare på miljøet! Ikke bruk for mye strøm, stå ikke for lenge i dusjen, ikke kjør for mye bil, og la den ikke gå på tomgang. Husk å sortere alt avfall, reis ikke for ofte med fly, tenk deg om før du bruker printeren, og husk å slå av lysene etter deg. Senk romtemperaturen, og ta med handlebag når du handler.

Det er stemmene til livets baksetesjåfører vi hører. Alt maset der fra baksetet er trolig velment, men fullstendig ute av balanse med virkeligheten, og det livet vi alle deler i vårt eksisterende miljø. Mennesker har overalt i verden styrt sitt eget liv gjennom mangfoldige generasjoner, men nå, i hva vi ofte ønsker å kalle vår moderne tidsalder, blir vi forfulgt av disse stressende stemmene uansett hvor vi befinner oss. Stemmer fra et såkalt miljøfolk som ikke bare har problemer med å manøvrere fram miljøvennlig i sitt eget liv, men som også vil ta over styringen til de få som vet å kjøre trygt. Vår frihet blir stadig mer begrenset, og mer stress preger våre liv. En fri livsstil som var helt naturlig for våre besteforeldre, er noe vi i vår generasjon skal gå rundt og skamme oss for. De fremtidsvisjonene folk hadde på midten av 1900 tallet skrumpet fort inn, mens vi endte opp med en trangere og langt mindre fleksibel verden. Vår frihet blir mer og mer et onde, og en slags synd mot verdenssamfunnet. Vi burde simpelthen skjemmes over å tenke luksus og komfort. Miljøvernaktivister terroriserer industrien, regjeringen, og selv det sivile sosiale samfunn. Vi kan møte dem på åpen gate, der de kan gneldre mot oss for den minste ting. Bildesignere kjemper hysterisk for å oppnå det uoppnåelige, når det gjelder det miljømessige forholdet mellom indre og ytre mål, samt vekt på sine nyskapninger. Ja bilene blir stadig lettere for å ikke bruke så mye energi, snart blåser de vel av veien i lett bris. Doningene har ikke lenger noen personlighet, og vi skal vite at de ikke må brukes for mye til forlystelse. Ja bilene nærmest skriker ut et budskap om en verden i krise, der de sklir rundt med et bokstavelig talt sammenpresset, krampaktig og nærmest engstelig ytre. De blir også mobbet av et stadig mer grinete, bilhatende, moralistmiljø. De er jo så farlige, selv om de bare står der. Der folk har sine sosiale sammenkomster, og spesielt om det er barn til stede, så bør bilene helst ikke sees. De stakkars tillitsfulle maskinene som har tjent oss i mange år, kan knapt rulle på sine myke hjul der det er fest og gøy, for de er jo så endeløst miljøskadelige. Selv om barn fremdeles leker med sine lekebiler, så skal de på en måte lære å hate dem.

Så godt som alt vi gjør, og alt vi kjøper, er skadelig for naturen, og følger vi ikke opp miljøfolkets befalinger, og reduserer på våre goder, blir vi de sorte får sammen med teknologien og vitenskapen forøvrig.

Er det virkelig så ille at vi forlot steinalderen? Burde vi skylde på Henry Ford, Nicola Tesla, Arthur C. Clarke, Werner von Braun, og alle de andre smarte gutta, som vi nå kan takke for at vi har fått det vi nå kaller vår moderne verden? I middelalderen ble det jo brent en hel del svært begavede kvinner levende, under den anklage at de var hekser. Skulle vi ha stekt disse karene på bålet også, for deres forbannede smarthet, eller under den anklagen at de var trollmenn? Et annet spørsmål: Er moder Jord, og hennes totale omliggende miljø så ynkelig og svakt, at det ikke kan underholde 7 milliarder mennesker som bare vil ha det litt gøy? Eller kan det tenkes at problemet bunner i en mangel på oppfølging av det mange forskere en gang i tiden med stor tyngde la vekt på, teknikere og vitenskapsmenn som nå etter hvert har blitt svært gamle, eller som for lengst uten å ha fått den fulle respekt, har gått bort fra denne verden? Kanskje det var noe de nevnte på som folk ikke lyttet til, eller valgte å glemme. De fikk sagt en hel masse, men ble ikke brent på bålet. Budskapet deres, ble derimot kremert etter alle kunstens regler. Var det fordi vi ellers ville ende opp som et balansert og lykkelig samfunn, i stedet for dagens versjon, der vi nærmest pålegges enkelte munkers prinsipper, som går ut på å piske seg selv? Uansett så må det være en grunn til at disse forskerne ikke skulle få for mye oppmerksomhet.

Mangt kan diskuteres, og vi kan ha forskjellige meninger om hva det enn er, men av og til må vi også svelge litt fakta som ikke egner seg rundt et diskusjonsbord. Moder Jord er vår vert for vårt fysiske liv, og en dag må menneskeheten fortsette å leve uten henne, simpelthen fordi hun ikke lever i all evighet. Om vi ønsker å fortsette vår eksistens etter hennes bortgang, må vi utvikle en avansert romfartsteknologi. Vi må ha evnen til å forlate henne, og det ikke bare med en liten kapsel der det ikke er plass til mer enn tre astronauter, eller en romferge som ikke en gang er bygget for å forlate Jordens parkeringsbane. Vår sol vil en dag forårsake hennes død, men joda, du har fullstendig rett, vi har masser av tid. Det vil sannsynligvis ikke skje før etter om lag 5 milliarder år. Det er bare det at selv når Solens helse tillater vår verden å fungere som normalt, er det også helsemessige svingninger for Jorden i dens lange og relativt stabile livsløp, svingninger som kan gi dramatiske innvirkninger på alt liv på planeten.

Mr. Nobrain og miljøet, er ikke en bok som først og fremst omhandler den store katastrofen som vil inntreffe om milliarder av år, selv om den også hører naturlig med til temaet, og vil derfor få sin oppmerksomhet. Det er andre farer som kan gjøre Jorden virkelig syk, og til og med ta livet av henne, mens vi fremdeles er fullstendig uforberedt på å emigrere og leve uten vår kjære moderplanet. Det kan skje den dag i dag, helt uten varsel.

Folk som har valgt å lese denne boken, representerer nok svært ulike miljøer og samfunn, og har minst like mange forskjellige grunner til å være interessert i hvordan vi kan bevare miljøet, men det er nærliggende å tro at de alle tar miljøtrusler alvorlig. Er du medlem av en miljøvernorganisasjon, eller kanskje du støtter en og annen? Vel uansett, så er det på tide du spør dem hvorfor de aldri sprer informasjon om de enorme resursene vi har utenfor vår planet, og de store mulighetene vi har til å helbrede vår verden permanent med en teknologisk etablering i rommet. De burde for lengst ha forklart deg hvor god beskyttelse slik teknologi kan gi mot de aller største naturkatastrofer som kan ramme vår verden, samt vern mot en hvilken som helst annen global miljøkrise.

Du kan nevne ethvert miljøproblem, alt kan bli løst så lenge vi har en god etablering i rommet. Som en ekstra bonus, behøver vi heller ikke å spare på energien eller begrense vår velstand i noen form, om vi bare kan innse at vår tilgjengelige eiendom, ikke bare er vår planet, men også rommet rundt. Mange trenger en skikkelig oppdatering av sitt verdensbilde.

Det er leit å tenke på at vi hadde en så god start i 1957, når russerne sendte opp Sputnik 1, og så det påfølgende romprogrammet, så vel fra Sovjet som USA. Tingene så ut til å gå på skinner, men skinnegangen viste seg å være en illusjon, eller skal vi si at det ble en avsporing? Alt falt i ruiner etter den siste Apolloferden, og videre romprogram ble mot alle forventninger sterkt nedprioritert.

Folk begynte å snakke om alle kostnadene og hva vi har der ute å gjøre. Noen få vitenskapsmenn forsøkte å rope i jungelen av uinformerte og ignorante folk om at vi trenger mer resurser for romteknologi for å ta vare på planeten, men de ble aldri hørt, eller i hvert fall ikke tatt alvorlig.

Mr. Nobrain og miljøet, er en bok som har som mål å informere folk flest uansett utdannelses bakgrunn, om den utfordring rommet gir oss i mengder av muligheter til å sikre Jordens framtid på alle nivåer. Boken har ikke til hensikt å bruke vanskelige ord eller komplisere teksten med tung matematikk og avansert vitenskapelig språkføring. Slikt trengs ikke. Det vil nok forekomme enkelte ord og uttrykk du vil søke en nærmere forklaring på, og det kan også være tall og dimensjonale sammenligninger som får deg til å ta en ekstra pustepause, men du trenger ikke være matematiker for å forstå det. Generelt vil jeg omtale alt i en enkel og lettlest profil som gjøre det lett fordøyelig for selv den mest sensitive mentale mage.

Det jeg skal vise til av løsninger, bygger stort sett på gammel og enkel teknologi, basert på kunnskap til de mest kjente og lettforståelige lover og prinsipper i naturen, for mer skal det egentlig ikke til. Enhver ny teknologi som kan avansere det hele er velkommen, men du vil se at vi allerede tidlig i 60-årene hadde en solid plan for hvordan vi kunne skjære klar alle uønskede miljøproblemer vi har i dag. Det å beskytte vår planet mot et skadelig miljø på den enkleste måten, dreier seg faktisk ikke om annet enn de enkle regler du må følge for å ta deg av ditt eget hjem med familie, og det er her Mr. Nobrain kommer inn i bildet. Vi skal komme tilbake til ham med en fyldig presentasjon av ham og hans familie allerede i første kapittel.

Jeg vil forsøke å fremlegge det hele så enkelt som mulig, fulgt opp med en rekke illustrasjoner. Illustrasjonene er med hensikt laget enkle og lett forståelige. Unødvendige detaljer er utelatt for å ikke forvirre eller skape missforståelser.

Hensikten med boken, er å informere alle som er interessert i å vite hvordan en perfekt beskyttelse av Jorden kan organiseres, og at det faktisk ikke er noen ny ide, men en gammel ide med munnkurv. Derfor blir dagens høyteknologi her irrelevant, eller i det minste av liten betydning. Det vi forsto da Apollo 11 landet på månen i 1969, og faktisk enda tidligere, var grunnlag nok for en trygg framtid. De fleste miljøløsninger jeg skriver om her, er løsninger vi kunne iverksette for mange tiår siden. Løsninger som kunne gi oss en framtid vi aldri fikk, takket være verdens ukloke valg av idealer, kultur og livsstil.

Som en ørkenvandrer som ikke enser et eneste sandkorn, eller en sjømann som ikke vet å finne saltvann, klager folk over hele kloden på energimangel, plassproblemer, dårlig luft, og tilgriset drikkevann. De trasker rundt i et supermiljø hver eneste dag, mye større enn planeten selv, og uten å vite om det. Uten å ha den ringeste anelse om at det bugner av ubrukt energi, mengder av plass, samt løsninger i bøtter og spann på hvordan vi kan få en renere planet, og det helt uten å bruke sparekniven, lever folk i et bunnløst miljøstress basert på en masse løgner.

Er du blant dem som hadde forlatt vuggestadiet når Alexey Arkhipovich Leonov i mars 1965 smøg seg ut av Voskhod 2, for å til stor irritasjon for amerikanerne, foreta tidenes første space-walk? Eller kanskje du fra dine unge år bedre husker amerikaneren Ed White, som 3. juni samme år spaserte i det frie rom utenfor romskipet Gemini 4? Vel da er det mulig du også værer det essensielle som denne boken bygger på.

Bokens motiv er å lede deg til den rette døren, som fører til et rom med en uendelighet av løsninger. Jeg tar deg med på innsiden, og lar deg selv fordøye ting i et rolig tempo. Hensikten er å gi deg basisen for å forstå hvilke enorme utfordringer rommet har for vårt miljø, og at rommet i seg selv, og alt i det, er en del av miljøet vårt.

Etter å ha pløyd igjennom alle kapitlene, kan du søke ennå mer detaljert informasjon om de enkelte ting. Det finnes masse stoff om emnene, og jeg vil gi deg en del ideer i slutten av boken.

Dersom du har en høy forventning av en god fremtidig destinasjon for menneskeheten, så gjør hva du kan for å unngå uegnede piloter til å fly oss dit. Tenk deg at du sitter i et passasjerfly på vei til et spennende feriested. På veien finner du ut at pilotene i cockpiten overhode ikke har pilotutdannelse. De vet ikke så mye om luftrommet, aerodynamikk, skylag eller turbulens. Dessuten vet de ingenting om hvordan de skal lande flyet, eller finne flyplassen. De hadde bare hellet med seg da de tok av fra rullebanen. Situasjonen blir ennå mer skremmende når du finner ut at de aller fleste av de andre passasjerene virkelig stoler på dem, og tror de er profesjonelle piloter.

Kan situasjonen bli mer kaotisk? Ja faktisk. Hva om de aller fleste passasjerene har så lav bevissthet at de ikke engang vet at de flyr, og vil derfor le av deg om du lufter problemet. Hva kan du gjøre i en slik situasjon? Vel først må du prøve å finne ut om det er noen andre blant passasjerene som er bevisst hva som skjer. Så bør dere sammen forsøke å vekke de resterende fra deres søvn, i hvert fall så mange som mulig. Deretter må dere lete blant de oppvåknede passasjerene for å finne ut om en og annen person faktisk kan fly en slik maskin, eller i det minste vet noe om flyging. Deretter gjenstår det å arrangere et team med de best egnede personene som kan entre cockpiten, og forlange at de inkompetente liksom-pilotene forlater setene, til det beste for dem selv og andre ombord. Lykke til.

Kapittel 1

Mennesket i bur

I en tilstand av totalt miljøkaos, skal vi nå begi oss inn til kjernen av problemet. Vi skal tre inn i mulighetenes aller helligste, for å se hvor vakkert det faktisk er der inne, og hvor enkelt det er å få adgang vis man bare vil bruke det mest avanserte menneskevesenet er utrustet med. Vi skal også bli kjent med en herremann som absolutt ikke vil bruke den enheten. Jeg skal presentere ham for deg, og etterhvert hele hans familie, og vise deg hvordan de steller miljøet i sitt eget hjem.

Du vil få mange svar på ulike miljøspørsmål, og flere av dem vil du nok finne svært overraskende. Løsninger på våre miljøproblemer du aldri har hørt om tidligere, og som du kanskje tror hører hjemme i en eventyrverden. For å gi deg en myk begynnelse, er det kanskje greit å ta en titt på vårt daglige liv, for å til sammenligning se hvordan vi alle steller til vårt eget private miljø i hjemmet, og hvordan vi lever.

Om ditt hus er rent og fylt med frisk luft, kjøleskapet og fryseren er fylt med alskens herlig mat, temperatur og luftfuktighet er perfekt, og det er rikelig med varmt vann på tanken, så føles det godt å være hjemme. Alt av klær er renvasket, sengene er rene og oppredd, og behagelig klar for slitne kropper. Tepper og gardiner er renset, baderom og kjøkken er skinnende rene som resten av boligen, og alt søppel er ute av hus, klart for å bli hentet av det kommunale renovasjonssystemet.

Alt er fullkomment rundt deg, og du er fri til å nyte hva enn det måtte være i ditt perfekte hjem. Du har en livspartner og to små barn, men huset ditt er romslig, så det er mengder av plass for hele familien. Alle er i det beste humør og ingen har det minste å klage på. Livet og miljøet i boligen er optimalt bra, og alle ser lyst på tilværelsen.

Selvfølgelig vet du å ta deg av alt sammen så vel i nuet, som i årene som kommer. Du har simpelthen ingen problemer med ditt miljø. Men la oss nå se hva som vil skje om du begynner å tenke likt med de mange som