Fysikk Og Mystikk: Kan Fysikken Forklare Mystikken? Forslag Til Nytt Paradigme.

By Olav Drageset

Dine minner er kanskje lagret i materie som er basert på ikkefysiske atomer

I denne boken blir åndelige og mentale fenomen betraktet på samme måte som forskere betrakter fysiske fenomen. Boken viser hvordan alle fenomen kan forklares med strengteorien som er utviklet av mange tusen fysikere over flere tiår. Først blir sinnet beskrevet på en måte s

• Language: Norwegian bokmal
• Publisher: Ado Publishing
• Release date: Jul 21, 2014
• ISBN: 9788299851060

Book preview

Hva boken handler om

Er sinn og bevissthet noe i seg selv, forskjellig fra hjernen og kroppen? Har mennesket egentlig tre kropper, - den fysiske, den psykologisk-emosjonelle og den åndelig-intuitive? Er mennesket del av noe større som omfatter alt og alle, og som kan gi en dypere mening med tilværelsen? Boken gir svar til disse og flere andre grunnleggende spørsmål basert på fysikkteori og erfaring fra psykologi og introspeksjon. Boken kan gi deg et nytt syn på hva mennesket og kosmos er, - uansett om du er en vitenskapelig materialist eller et alternativt åndsmenneske. Kunnskap og erfaring fra begge sider integreres til et felles perspektiv.

For å skjønne dette forslaget trengs det en viss forståelse av moderne fysikk, ikke matematikken, men noen mentale bilder som presenteres underveis. Boken er basert på anerkjent vitenskap og alminnelige erfaringer, men går ikke dypt inn i noen områder, snarere forsøker den å gi tilstrekkelig med detaljer til at en overordnet forståelse er mulig. Referanser er oppgitt for dem som vil ha mer informasjon.

Diskusjonene er ikke vitenskapelige på en slik måte at nye ideer er bevist med eksperiment. I stedet representerer boken en konseptanalyse. (Et konsept er en prinsippløsning, analyse er en systematisk vurdering). Grunnlaget for analysen er vanlig fysikk, og da særlig strengteorien, kombinert med en forståelse av sinnet basert på kunnskap etablert av leger og psykologer. Resultatet av analysen er et forslag til et nytt verdensbilde slik at det gamle verdensbildet er en del av det nye. Dette kalles gjerne paradigmeskifte. Noen forslag til nye betraktningsmåter kan synes forskrudd ut fra det gamle paradigmet, men dette er helt normalt og som forventet. Det viser at paradigmeskifter kan være vanskelige.  Å endre et slikt fundamentalt syn på tilværelsen er mer en prosess enn bare et nytt standpunkt. I dette tilfellet er imidlertid endringen lenge varslet siden moderne forskning har vist at verden på mange måter er både uforklarlig og forskrudd slik man har funnet det i kvantemekanikk, infiltrering og mørk materie/energi (kapittel 12.4, 2.2, 11.2).

Å lage et konsept krever oversikt, men er ellers den letteste delen av produktutvikling. Etterpå kommer den vanskelige verifiseringen og justeringen som krever dybdekunnskap og faglig dyktighet. Slik er det også i dette tilfellet. Strengteoretikere og andre må inn for å avklare hvorvidt forslaget i denne boken er troverdig eller urealistisk.

Hvis det nye konseptet blir akseptert på et vitenskapelig grunnlag, kan det få en viss innflytelse på hvordan vi ser på oss selv og verden. Det angår vår eksistensielle identitet og moral. Vitenskapen har ingenting å si om eksistensielle spørsmål eller hvilken moral vi  velger å leve etter, men en dypere vitenskapelig forståelse av sinn og åndelighet kan gi en mer adekvat bakgrunn for de livsvalgene vi gjør.

For tre tusen år siden forsto menneskene naturen i et magisk-mytisk perspektiv. Guder og ånder var de aktive kreftene som styrte sol og måne, årstidene, været, jordskjelv og andre naturfenomen. Filosofene brøt med den mytiske tenkningen og innførte en helt ny måte å tenke på som vi kaller rasjonell. Den forreste delen av hjernen (prefrontal cortex) hvor den rasjonelle delpsyken er tilkoblet, ble styrende for det man oppfattet som virkeligheten. Rasjonell tenkning er nært knyttet til fysisk materie og ser lover og regelmessigheter i naturen som ikke er styrt av gudenes vilkårlighet, humørsyke og forgodtbefinnende.

Filosofene var opptatt av tenkningen som et system og at denne måten å tenke på var noe fremragende. En slik dyrking av tenkningen og tenkerne gjorde det naturlig nok ikke så viktig å undersøke om konklusjonene kanskje kunne være gale. Det var mindre viktig at forklaringene stemte over ens med virkeligheten. Med den nye måten å tenke på kunne de løse alle problem og forklare alle fenomen.

Etter hvert begynte noen å teste de filosofiske forklaringene mot virkeligheten. Det kalles vitenskap. Over en periode på tre tusen år har vår forståelse av naturen gradvis gått fra mytisk til rasjonell-filosofisk og videre til rasjonell-vitenskapelig. Denne prosessen er ikke helt ferdig.

Som vist i figur 0.1 er samfunnets forståelse av fenomen som er ikkefysiske (tanker, bevissthet, telepati, gjenferd, guder osv.) eller ikkelokale (direkte forbindele over tid eller rom) fortsatt preget av mytisk og filosofisk tenkning, eller  rett og slett benekting av at fenomenene finnes.

Figur 0.1: Utvikling av vår forståelse av naturen.

Vitenskapen har fortsatt en mangel på dette området. Ibsen sa i Peer Gynt at i aningens mangel har fanden sin angel. Han kunne like gjerne sagt det om vitenskapens mangel. Samfunnet har stort sett delt seg i to, mellom tradisjonell vitenskap (engelsk ’mainstream’, den mest vanlige måten å tenke på) og de religiøse/alternative, når det gjelder synet på ikkefysiske fenomen. Vi finner holdninger som varierer fra autoritær fundamentalisme til aksepterende på begge sider. Det synes som om fandens angel har godt feste i fundamentalistene hvor aningen stort sett mangler.

I et filosofisk og vitenskapshistorisk perspektiv kan vi kanskje si at den tradisjonelle vitenskapen representerer en tese. Religion og alternativbevegelse representerer da antitesen i dagens samfunn. Denne boken representerer en syntese, - ikke ved å presentere ny banebrytende vitenskap, men ved å samholde og koordinere det som er gjort av andre. Det perspektivet som skaper en syntese må nødvendigvis ha en viss distanse til de perspektivene som representerer tese og antitese. I den grad syntesen presenterer et riktig bilde, kan vi ikke forvente at de som er identifisert med vitenskap, eller med de alternative/religiøse, uten videre skal greie et slikt sprang fra dagens perspektiv til en ny og mer riktig forståelse. Ny tenkning møter gjerne motstand, uansett om det er begrunnet eller ikke.

Det er en naturlig erkjennelse for de fleste av oss, at en fremtidig felles forståelse av oss selv og verden må være basert på vitenskap, men ikke nødvendigvis en vitenskap som preges av de holdningene som den tradisjonelle vitenskapen preges av i dag. Holdningsendring starter gjerne i et møte med verden, så resten av kulturen har et ansvar for at vi får en vitenskapskultur som vi er tjent med. Denne boken forsøker å bidra i den retningen. Vitenskapens psykologi drøftes i kapittel 3.

Boken introduserer altså ikke ny vitenskap, men forsøker å bidra på tre forskjellige måter:

1) En forståelse av sinnet som allerede er innebygget som en skjult eller ikke uttalt del av moderne psykologi og introspektive teknikker, gjøres tydelig og formidles videre til mennesker som ikke nødvendigvis er er opptatt av introspeksjon eller  psykologi.

2)  Strengteorien tolkes på en ny måte som gjør at den er i stand til å modellere (dvs. beskrive med matematiske ligninger) både det fysiske universet og det ikkefysiske sinnet, slik det fremkommer i punkt 1. Dette kan føre til en ny forståelse av kvantemekanikken og universets oppbygning.

3)  Bidra til en kulturending ved å påpeke hvordan den tradisjonelle vitenskapskulturen og den alternative kulturen delvis motarbeider sine egne erklærte mål.

På detaljnivå bidrar boken med nye perspektiv, - at kjente fenomen og forhold kan betraktes på en ny måte. Perspektivendring kan ta svært lang tid, og mye streving kan ligge til grunn. I etterkant synes det hele oftest enkelt og selvfølgelig. Noen perspektiv er kanskje nye og originale, men boken prøver også å formidle kjente perspektiv  fra teknikk, vitenskap og psykologi, som kan være nyttig for et bredere publikum, når det gjelder å forstå vår komplekse eksistens.

To basale prinsipper er fundamentale for det boken formidler. De kan kalles postulater fremsatt av forfatteren:

1)  Sinnet er en beholder for ikkefysiske fenomen. Slike fenomen er like virkelige som den fysiske verden og basert på energi som kan modelleres (beskrives) med matematiske ligninger.

2) Hvis noe kan observeres med en fysisk sans,  eller via en ukjent mental eller åndelig sans, så må det observerte være basert på en kjent eller ukjent form for energi.

Dette er et stort spranget vekk fra et gammeldags materialistisk verdensbilde som preger den utdannede delen av den vestlige kulturen. Materialismen sier i korte trekk at det vi ovenfor kalte ’ikkefysisk’, ikke er reelle fenomen, men en slags refleks eller resultat av  fysiske prosesser i hjernen som skaper en slags innbilning. Materialismen er på ingen måte verifisert vitenskapelig. Det er en 2500 år gammel filosofisk forklaring som ikke er bekreftet med tester mot virkeligheten. Ikkefysiske fenomen som vanlig tenkning og telepati, er derimot observert og bekreftet ut over enhver tvil³⁰ hvis man vurderer forsøkene mot normale kriterier for vitenskapelige eksperimenter, men slike forsøk blir gjerne oversett eller resultatene bortforklart eller nedvurdert av dem som beskytter det materialistiske verdensbildet. En fundamentalistisk forståelse av det materialistiske verdensbildet, opprettholder ’vitenskapens mangel’ og forsterker i dag skillet til den delen av kulturen hvor ikkefysiske fenomen aksepteres som normalt. (En fundamentalistisk forståelse har ikke støtte i vitenskapelige tester og blir ansett som sannhet og beskyttet mot andre syn).

Denne boken viser at materialistisk tenkning basert på vitenskap også kan benyttes til å forstå det vi oppfatter som ikkefysisk. Siden det ikkefysiske her blir basert på en slags materie som vi kaller ikkefysisk materie, kan vi med litt velvilje si at det materialistiske verdensbildet blir utvidet til å inneholde det som før ble oppfattet som ikkematerielt eller åndelig. Denne boken presenterer en forståelse som støtter både dem som er materialistisk orientert og dem som er åndelig orientert.

Vitenskapens mangel

Det er ikke tilfeldig at denne boken kommer nå. Nye oppdagelser innen eksperimentell fysikk og astrofysikk har samlet opp mange målinger som ikke kan forklares. Mange fysikere føler et press for å komme opp med  nye teorier som kan forklare målingene. Dette sees gjerne på som en krise innen teoretisk fysikk. Her kalles det vitenskapens mangel.

En fellesnevner for mye av det vitenskapen ikke kan forklare, kan benevnes ’ikkefysisk’ slik det er definert tidligere. Det er fenomener som ikke kan måles med fysiske instrumenter. Hvis ’ikkefysisk’ er en virkelig egenskap, så er det en egenskap på linje med rom, tid og materie. Disse fenomenene er grunnmuren i vår forståelse av verden og beskrives innen partikkelfysikk. Elementærpartikler er de minste bitene av materie og krefter. De er mye mindre enn atomer og er så enkle at de kan beskrives med matematiske ligninger. En partikkel er et generelt begrep som benyttes på små enheter. Det kan være en samling av elementærpartikler, et atom eller samling av atomer.

De mest kjente fenomen som ikke kan forklares, er listet i det følgende.

95% av det som finnes i universet kan ikke forklares. Det kalles mørk materie og mørk energi. Det er målt ved hjelp av gravitasjonskraften siden mørk materie og mørk energi innvirker på universet og himmellegemene. Fysikerne vet ikke hva slags partikler dette er.

Gravitasjonskraften er en av fire kjente kosmiske krefter. Den er mye svakere enn de andre (elektromagnetiske kraften, svake- og sterke kjernekraften) og fysikerne er ikke i stand til å inkludere den i den anerkjente teorien som beskriver alle andre krefter og materiepartikler.

Bevissthet er ikke forstått.

Infiltrering er et kjent og målt fenomen som sier at partikler kan henge sammen over store avstander og utveksle informasjon raskere enn lysets hastighet. Det strider mot den spesielle relativitetsteorien og kan ikke forklares med dagens fysikk.

Universets størrelse er  ennå ikke bestemt til å være endelig eller uendelig.

En glemt, kontroversiell måling. En lege veide mennesker i dødsøyeblikket og fant at vekten minsket brått med 21 gram, som han ikke kunne forklare fysiologisk. Denne kontroversielle oppdagelsen er aldri blitt etterprøvet på en mer vitenskapelig måte og er nærmest glemt i vitenskapelige kretser.

Pioner anomali og fly-by anomali. Man har oppdaget at hastigheten til noen få romskip avviker fra de lovene som himmellegemene og andre romskip beveger seg etter.

Lagring av minner og instinkter er aldri blitt forklart. Man har ikke funnet et medium hvor slike ting kan lagres.

Oversikt

Det finnes ingen generelt akseptert vitenskapelig modell av sinnet. Derfor gir kapittel 1 en mer detaljert beskrivelse av sinnet basert på kunnskap om moderne psykologi og erfaring fra introspektive teknikker. Den nye beskrivelsen innfører rom og materie som gjør det mulig å forholde seg til sinnet med de vanlige modellene fra partikkelfysikk (kapittel 12.6 og 13). Kapittel 2 gir en tolkning av strengteorien som gjør at den kan modellere både det fysiske universet og sinnet, slik det fremstår i kapittel 1. Forståelsen av sinnet og strengteorien er altså gjensidig bekreftende. Et tredje moment som bekrefter denne forståelsen, er en løsning av energiligningen som sier at energi kan være negativ (E=-mc²). Denne løsningen ble forkastet i 1930 årene fordi den ikke ga noen mening. Kapittel 9 viser at med vår forståelse av sinnet kan negativ energi bli oppfattet som mental energi eller livskraft. Dette kapittelet anbefales også for dem som ikke er spesielt teknisk interessert.

Bokens beskrivelsen av sinnet er en nøytral beskrivelse av noe som for mange er mystisk, magisk og fylt med forhåpninger om noe mye større. Denne boken er kanskje en motvekt til den mer romantiserende delen av litteraturen, men jeg vil hevde at det kan gi et grunnlag for en dypere og mer inderlig forhold til den åndelige delen av tilværelsen. Virkeligheten som finnes på dette området, er antagelig slik at både den vitenskapelige nøytrale personen og den emosjonelt orienterte søkeren kan finne seg til rette. Urealistiske forhåpninger både blant vitenskapsfolk og de alternative, kan ha godt av å modereres en smule for at virkeligheten skal bli tydeligere, - noe som gjør det lettere å komme videre uansett hva man er opptatt av.

Bokens del to forsøker å konkretisere hva åndelighet er for noe og hvordan det kan sees i forhold til den nye forståelsen av sinnet. I dag bruker hver enkelt av oss begrepet åndelighet mer eller mindre slik det passer oss, så dette blir et forslag fra min side.

Del tre presenterer moderne fysikkteori og kosmologi. De mest tekniske (vanskeligste) kapitlene har et sammendrag for dem som ikke vil gå nærmere inn i detaljene. De som ikke er spesielt teknisk interessert, kan likevel ha godt utbytte av å lese kapittel 8 om viten og vitenskap.

Strengteorien (kapittel 13) modellerer elementærpartikler og braner (rom eller univers som kan inneholde elementærpartikler og materie). I tillegg setter strengteorien en del krav til kosmos som ikke umiddelbart stemmer med  observasjoner. Kravene om 7 ekstra dimensjoner som ikke er observert, er i dag tolket på en bestemt måte ved at dimensjonene er krøllet sammen og gjort så små at de ikke kan måles. For strengteoretikere er denne tolkningen blitt så selvfølgelig at den betraktes som en del av teorien. En ny tolkning presenteres i kapittel 2. Den nye tolkningen er tilpasset slik at strengteorien kan modellere både universet med fysiske partikler og sinnet med ikkefysiske partikler. Det viser seg at den nye tolkningen av strengteorien også kan løse noen av fysikkens store uløste gåter som er nevnt tidligere. Det ser altså ut til at fysikkteori kan benyttes til å forklare mentale fenomen. Det vi oppfatter som psykologiske fenomen, kan være basert på en form for materie og energi som beskrives i en godt etablert fysikkteori.

Uttrykket ’mystikk’ kan forstås på flere måter. En dagligdags betydning peker hen mot noe hemmelig, skjult, uforklarlig eller overnaturlig. I en mer åndelig eller religiøs sammenheng benyttes betegnelsen på opplevelser som noen få personer har hatt. Disse personene, som kalles mystikere, finnes oftest i en religiøs sammenheng, men også utenfor slike tradisjoner. Alle de store religionene har sine mystikere. De er gjerne ansett som fremragende personer som har hatt stor innflytelse på sine omgivelser. Mystikere har hatt opplevelser som er vanskelig å forklare med ord. Det nye rom-tid konseptet som presenteres kan gi en viss forklaring på slike opplevelser i form av en matematisk singularitet (kapittel 2.10).

Prosjektet bak denne boken er utført i Nicola Tesla’s ånd, mannen bak vekselstrømsmotoren og det moderne strømnettet. Han uttalte i et kjent sitat at: Den dagen vitenskapen begynner å studere ikkefysiske fenomen, vil det gjøres større fremskritt i løpet av ett tiår enn i det er gjort i hele vitenskapens historie.

§§§§§§

Bakgrunn for bokens tilblivelse med forfatterens historie og takk til dem som har bidratt til prosjektet, finnes som et appendiks bakerst i boken.

Internet-lenker for alle referansene finnes på hjemmesiden for boken:  amatterofmind.net

DEL EN:

SINNETS FYSIKK

Det å tro at sinnet kan betraktes som noe konkret, som kan beskrives med fysiske lover, synes å være en fjern tanke for de fleste og kanskje spesielt for fysikere. Det kan ha vært en medvirkende årsak til at denne muligheten ikke er alminnelig kjent og gjennomarbeidet. Ingen har greid å forstå sinn og bevissthet basert på etablert vitenskap, så tiden er nå moden for å skifte perspektiv og prøve en slik mulighet.

Sinnet oppleves å være i et annet rom enn det fysiske, og den materien som sinnet eventuelt består av må nødvendigvis være radikalt annerledes enn den vanlige materien vi finner i det fysiske universet. Fysikkens lover må utvides til å omfatte noe som vi opplever som ikkefysisk. Strengteorien sier at det finnes mange ekstra dimensjoner og den har mange krav som er vanskelig for fysikerne å finne dekning for i den fysiske verden. Det ved strengteorien som ikke passer med den fysiske verden, kan brukes til å beskrive rom som er parallelle med det fysiske universet og materie som vi opplever som ikkefysisk. Les kapittel 13 før du leser kapittel 2. Hvis du ikke er spesielt teknisk interessert, holder det med sammendraget. For deg som ikke er vitenskapelig orientert, vil jeg også anbefale kapittel 8 om viten og vitenskap før du eventuelt sløyfer resten av del tre.

Kapittel 1        

Sinnet

1.1      Vitenskap om sinnet

Sinnet studeres vitenskapelig på forskjellige måter: Nevrobiologi forsøker å forstå sinnet ved å studere biologiske prosesser i hjernen, - hvilke deler av hjernen er brukt til hva osv. Psykosomatisk psykologi forsøker å forstå sinnet ved hjelp av introspeksjon, rette oppmerksomheten innover i sinnet og beskrive psyken med sine komplekse mekanismer som påvirker våre tanker og følelser. Kognitiv psykologi forsøker å forstå