Heisen: Masters at Midnight novellas
()
About this ebook
Jennifer har nettopp flyttet til Paris og ser frem til å gå på oppdagelsesferd i lidenskapens hovedstad. Men hun trenger ikke å gå lenger enn til sin egen elegante bygård. Over henne bor nemlig Armand, og han ser det som sin oppgave å virkeliggjøre hennes mest primitive fantasier ...
Saskia Walker
Award-winning British author Saskia Walker first dreamed of writing her own stories when she discovered a handful of romance novels stashed away in her school library. An avid reader, she lapped up the adventures and the life-affirming emotion she found there. As well as fantasy and romance, Saskia writes paranormal, historical and contemporary fiction, with a special interest in witchcraft. Saskia's short stories have now been published in over one hundred international anthologies and magazines. Her novels have been published by two New York publishing houses as well as several smaller publishing houses. To her absolute delight two of her novels won Passionate Plume awards, and her work has twice been nominated for a Romantic Times Magazine Reviewers' Choice Award. Her Witches of Scotland series was widely translated and became a Scandinavian bestseller. In 2015 she became a USA TODAY bestselling author. It's been an amazing journey. Saskia is now a full time author and she has many more stories to tell. Saskia is happily settled in Yorkshire in the north of England, with her real-life hero, Mark, and a houseful of felines.
Reviews for Heisen
0 ratings0 reviews
Book preview
Heisen - Saskia Walker
SASKIA WALKER
Heisen
JENNIFER HAR NETTOPP flyttet til Paris og ser frem til å gå på oppdagelsesferd i lidenskapens hovedstad. Men hun trenger ikke å gå lenger enn til sin egen elegante bygård. Over henne bor nemlig Armand, og han ser det som sin oppgave å virkeliggjøre hennes mest primitive fantasier ...
– Jeg pleier jo å like en skikkelig utfordring, mumlet jeg for meg selv mens jeg inspiserte den antikke heissjakten i mitt nye hus. Den prangende smijernsinnretningen var den mest kompliserte konstruksjonen jeg hadde sett.
Da jeg hadde kommet til leilighetskomplekset kvelden før, hadde jeg tatt trappen og latt portneren ta med seg bagasjen min i heisen. Jeg ville se meg omkring litt, og mens jeg gikk opp trappene til fjerde etasje, betraktet jeg den vakre og elegante bygningen fra 1800-tallet som lå i det 15. arrondissementet i Paris. Jeg hadde fått en liten leilighet der mens jeg jobbet i byen i seks måneder.
Heissjakten var plassert mitt i bygningen. Rundt den kveilet det seg en marmortrapp som så langt mer stabil ut, og jeg hadde kikket inn i heissjakten på vei oppover. Den var skrekkinnjagende, men vakker, av svart metall i Art Nouveau-stil. Men det dekorative metallarbeidet klarte ikke å distrahere meg fra det faktum at gulvet bestod av et rutenett av metall, og man kunne se kablene og hele heissjakten.
Denne morgenen var jeg kledd i mitt peneste antrekk samt høyhælte sko, og jeg tenkte at det var på tide å gi det et forsøk. Spørsmålet var hvordan det fungerte. Jeg lente meg mot metallporten og tittet ned i sjakten. Heisen befant seg to etasjer lenger ned.
– På vei ned?
Jeg skvatt til, overrasket over at jeg ikke lenger var alene.
Jeg snudde meg rundt og fikk øye på mannen som hadde snakket. Jeg vet ikke hva som hadde overrasket meg mest, at han hadde nærmet seg uten at jeg hadde lagt merke til det, eller at han visste at jeg var engelsk og hadde snakket til meg på mitt eget språk. Han var åpenbart fransk.
Fransk og råkjekk.
Han var kledd i svart fra topp til tå. Skjorte og jeans, og en tettsittende skinnjakke. Han betraktet meg med blå øyne som stod i sterk kontrast til den mørke huden hans. Det svarte håret hans var kortklipt, og den markerte kjeven, kinnbena og den brede pannen ga ham et særpreget utseende. Selv om jeg hadde på mine høyeste hæler, tårnet han over meg. Han måtte være en av naboene. Kanskje han hadde vært på vei ned trappen da han fikk øye på meg. Jeg rettet på skjørtet mitt og innså at han antakelig hadde rukket å se en hel del mens jeg stirret ned i sjakten.
Han gestikulerte mot heisporten. – Blir du urolig av buret?
Buret. Interessant navn, og høyst passende.
– Nei da, løy