Brexit i dag
()
About this ebook
"Brexit i dag" er en samling dagboksnotater om hva som har skjedd i Storbritannia det siste trekvart år. De begynner i oktober, da det ble klart at den nye regjeringen til Theresa May egentlig ikke visste hva de skulle gjøre med Brexit. Den påtroppende førsteministeren hadde i utgangspunktet vært for EU-medlemskap, men påtok seg å levere Brexit i overensstemmelse med "the will of the people".
Noen av de mest innbitte konservative vil stenge grensene så fort som mulig, og ikke betale et pund mer til EU. Førsteminister May vil derimot ha en handelsavtale med unionen, og helst også en overgangsavtale. Ms May er sterkt presset fra alle kanter, og i skrivende stund (ultimo september) står forhandlingene med EU i stampe.
Brexit ble langt mer komplisert enn Nei-sida hadde tenkt seg. De økonomiske konsekvensene for nasjonen vil sannsynligvis bli langt større enn noen brexiter hadde forutsett; folk som har rede på det antyder en nedgang i brutto nasjonalprodukt som i verste fall kan komme opp mot ti prosent.
Hvis det ikke skjer et mirakel, mister den semi autonome pengebingen City of London den delen av bankvirksomheten som trenger såkalte "passporting rights" til EU. Den EU-relaterte flyindustrien (Airbus) forsvinner, sammen med vel førti forskjellige institusjoner som for eksempel Europol og Euratom.
Britisk bilindustri har produksjonslinjer som går over landegrensene. Den vil være umulig å opprettholde hvis ikke grensene er åpne.
Alle handelsavtalene som britene har i dag, er via EU. Etter Brexit kan ikke britene lene seg på en eneste handelsavtale, og må regne med å møte tollmurer over alt i verden.
Og hvis ikke europeerne viser miskunn med øyboerne, vil flytrafikken til Storbritannia måtte stanses etter Brexit day.
Medlemmer av den britiske regjering har ved flere anledninger gitt uttrykk for at EU trenger UK mer enn UK trenger EU. De har også gått til skilsmisseforhandlingene med den innstillingen.
Reviews for Brexit i dag
0 ratings0 reviews
Book preview
Brexit i dag - Ludvig Solvang
Brexit i dag
Copyright
All rights reserved. This book, or parts thereof,
may not be reproduced in any form without permission.
If you still do, we ask you to support the author
after reading if you enjoyed the book.
Copyright © 2017 by Ludvig Solvang
Table of content
Title
Copyright
Forord
1 Brexit i dag
2 Britiske forventninger
3 Bankene flytter sine pengesekker
4 Rest-EU
5 Mysteriet med Nissan
6 Pressen reguleres
7 Frihandelsavtale
8 En konstitusjonell krise
9 «Enemies of the People»
10 Politisk kontroll
11 Britene diskuterer hva de vil ha
12 Uventede utfordringer
13 Fergen til Calais
14 En hyggelig dame
15 Brexit er i Herrens hender
16 En nasjonalfarget Brexit
17 «Soft Power»
18 Det blir i familien
19 Selvdrevet propaganda
20 Reguleringer skal fjernes
21 Tro og tvil om Brexit
22 Kravene fra EU
23 Gammel gjeld og gammelt nag
24 Vi er ikke alle brexitere
25 Kanskje en delvis utmelding?
26 Hva skal Boris i Moskva?
27 Tollmurer over hele verden
28 Et kupp i sakte film
29 På kollisjonskurs
30 Ekkoet fra 1939
31 Klare krav fra Storbritannia
32 Problemet Gibraltar
33 Miljøhensyn
34 Uventet nyvalg
35 Den sosiale dimensjon
36 «A country that works for everyone»
37 Statsministeren går i dekning
38 Strengere sensur av internett
39 «A final solution»
40 Kontrollen glipper for førsteministeren
41 En totalt uventet fiasko
42 Hva koster 20 irske unionister?
43 «Lehrstück», eller gresk tragedie
44 Økonomisk dommedag?
45 Det nye IT-systemet
46 Rupert Murdoch rører på seg
47 Frykten for klorkyllingen
48 «A cunning plan»?
49 Ms May drar til Japan
50 Britiske forslag avvises
51 To forskjellige virkeligheter
52 Maktesløshetens demonstrasjon
53 Førsteministeren vil tale i Firenze
54 Borgermesteren kom i alle fall
55 Handelskrig med USA?
56 Førsteministeren berget jobben
57 En slags oppsummering
Forord
Jeg har bodd i Storbritannia noen år, og var like forbauset som de fleste andre da britene stemte for å melde seg ut av EU sommeren 2016. Det var et politisk jordskjelv som rykket fundamentet bort under føttene på statsminister David Cameron, som måtte plukke opp sin hatt og gå.
Inn fra venstre kom Theresa May. Hun er egentlig for EU-medlemskap, men dannet regjering for å brexite. Utover høsten ble det klart at det konservative regjeringspartiet egentlig ikke hadde bestemt seg for hva slags Brexit man ville ha.
Det samme var tilfelle med Arbeiderpartiet. Sjefen, Jeremy Corbyn er for Brexit, mens de fleste av medlemmene er mot.
Jeg ble interessert da støyen hadde nådd et visst nivå. Brexit rullet nedoverbakke som en løpsk dampveivals. Førsteministeren hadde på et vis handa på rattet, men rattet var ikke festet til noe.
Dette er en samling notater som begynner den 10. oktober. Da hadde den såkalte «Marmitgate» kommet til overflata (Marmite er et pålegg laget av gjærekstrakt, et biprodukt etter ølbrygging, og er forbudt i flere land.) I alle fall hadde prisen gått opp, og produsenten skyldte på pundet, som mistet mye av sin verdi på grunn av folkeavstemmingen.
Dette var første gang britene merket virkningen av beslutningen, toogethalvt år før den formelle skilsmissen.
Brexit er blitt en kraft i seg selv som er umulig å stanse. Så jeg må innrømme at jeg synes litt synd på førsteministeren som ville det så godt, men som verken har de personlige eller politiske egenskaper som er nødvendig.
«Ingen» hadde vel trodd at skilsmissen skulle bli så komplisert, og så dyr. Stadig flere aspekter av integreringen har kommet til overflata. Av den grunn tror jeg at våre egne både EØS-tilhengere og -motstandere kan ha utbytte av å lese mine notater.
1 Brexit i dag
16. oktober: Det største som hittil har skjedd i Storbritannia etter Brexit-avstemmingen, er at pundet har stupt i verdi. Litt forskjellig i forhold til hvilke valutaer det er målt mot, har pundet mistet opp mot 20 prosent av sin verdi. Det fører til økte importpriser, og det vil ikke britene akseptere, jfr Marmitgate
. Det ble skandale da prisene på produktet, som er laget av lokale råvarer, ble satt opp, og varehusene skyldte på et svakere pund.
Jeg må innrømme at det er i avisenes kommentarfelter de fleste gir uttrykk for sin mening; tradisjonelt snakker britene seg imellom om været. Men ut fra dem, er det klart at folket krever sentralbanksjefens avgang, siden han ikke har klart å gjøre noe med valutasituasjonen.
Dette er interessant, fordi det utfordrer den nyliberalistiske oppfatningen om sentralbankens uavhengighet
. Det siste betyr at nasjonalbanken drives på pengefolkenes premisser (inflasjon er et onde), og at politikerne er avskåret fra å drive pengepolitikk.
Lederne av Brexit, og den konservative regjering, er alle well off
, og vil ha økonomiske reserver å fjære på når virkningene av Brexit setter inn for fullt. Inflasjonen vil ramme de dårligst stilte, som ikke kan regne med at ytelser slik som pensjoner, vil følge prisøkningen.
Rettsvesenet behandler nå en stevning mot Regjeringen, som vil frata folk rettigheter de har som EU-borgere. I det minste skal regjeringen konsultere Parlamentet, mener de som har stevnet Toryene for brudd på forfatningen. Brexiterne raser, for dette er satt igang av den sentraliserte, liberale eliten fra London.
Ikke rør vår Brexit
er en gjenganger. Det fremholdes også at på fastlandet er det bare Frankrike som har et forsvar, hva nå den enkelte brexiter mener med det.
Men altså; det viktigste her er utfordringen av oppfatningen om sentralbankens uavhengighet
. Forøvrig begynner det å gå opp for britene at pundet er privateid.
2 Britiske forventninger
21. oktober: De britiske brexitere har store problemer med sine meningsmotstandere. Eller the bremoaners
som de blir kalt. Ifølge brexiterne forstår de ikke at EU er iferd med å falle fra hverandre, at UK er et stort og viktig land slik at EU vil komme krypende for å forhandle om handelsavtaler og vil gå med på alt britene forlanger.
Forsatt ifølge nei-siden, er EU avhengig av Storbritannia, og trenger britisk lederskap. At pundet har mistet bortimot en femtedel av sin verdi, er bare positivt, for britene kan handle med verden slik de har gjort i tusen år.
Mange har den oppfatning at Imperiet var en handelsorganisasjon som var en velsignelse for resten av verden. Og de nasjonalsinnede regner med at verdens nasjoner igjen vil stå i kø for å få handelsavtaler med britene.
Der finnes også en merkelig oppfatning blant brexiterne om at så snart alle østeuropeiske sesongarbeidere i landbruket er borte, vil matproduksjonen stige til nye høyder. Bøndene selv har ingen tro på at det blir slik.
Vi som husker lenger enn til i går, vet at matproduksjonen i England er så liten, at Hitler nesten klarte å sulte ut øyriket under andre verdenskrig.
Det ligger nå en petisjon på Regjeringens websider der folk kan signere for å få regjeringen til å vurdere om de som fortsatt vil være med i EU, skal interneres.
3 Bankene flytter sine pengesekker
23. oktober; Brexit går videre, og nå begynner finanssektoren å røre på seg. Det er bra hvis de store internasjonale bankene forlater London, skriver en patriot i avisen Independent: Jeg har aldri likt banker.
Alt etter regnemåte står bankingen i London for noe over en sjettedel av BNP. Ellers er reaksjonene noe blandet; noen ønsker de korrupte finansinstitusjonene ut, mens andre er klar på at EU trenger et fungerende pengemarked i London.
Men uansett så er alle enige om at det korrupte og udemokratiske EU kommer til å hevne seg på England ved at landets næringsliv ikke får en enda mer priviligert stilling i forhold til EU, enn da landet var medlem.
Det er forståelig at folket er skuffet, siden utenriksminister Boris Johnson hadde lovet dem at EU ville gå med på ethvert forslag fra UKs side, fordi EU trenger øyboerne noe så fryktelig. Ikke minst siden Storbritannia har et kjempestort handelsunderskudd med EU-landene.
Generelt sett framstår de entusiastiske kommentarer om Brexit mer preget av tro enn kunnskap, i vissheten om at det er EU som har ruinert britene.
4 Rest-EU
25. oktober: Ekte engelskmenn begynner nå å snakke om rEU, eller Rest-EU, etter at England har trukket seg.
Personlig er jeg ikke sikker på hvilken virkelighet jeg skal velge. Remoaners (altså de som synes at Brexit er noe stort tull) viser til at pundet har mistet nye av sin verdi av sin verdi, at de store bankene som er ryggraden i engelsk økonomi jobber med flytteplaner, at utenlandsk eide bilfabrikanter som Rolls Royce og Jaguar vil satse mer på sine fabrikker utenfor UK (det samme gjelder for øvrig de japanske fabrikker i landet), og at det blir vanskelig å få eksportert det som lages i England på grunn av tollmurer.
The Brexiteers sier at pundet har vært overvurdert, og at det nå har stabilisert seg på et naturlig nivå, at EU vil komme på sine knær og gi England alt landet ber om (EU needs us more than the UK needs EU
), det er positivt hvis finansnæringen flytter ut av London, for det er nok med en postkasse i Brüssel.
Videre at England nå skal bli fritt og kunne lage sine egne lover og ikke lide under direktiver om arbeidernes rettigheter, miljølovgiving og ikke minst en mer slepphendt regulering av banker og storkapital. Regimet antyder nå at selskapsskatten for banknæringen skal halveres, og patriotene jubler for de vet at ingen banker vil flytte til EU, på grunn av fellesskapets reguleringer.
Jeg heier fortsatt på Brexit, har vel nevnt at jeg nå har fått bortimot 40 prosent reduksjon på alle varer og tjenester her (krona har normalisert seg), og ferieturer til UK vil bli stadig billigere for oss som opererer med utenlandsk valuta.
5 Mysteriet med Nissan
28. oktober: Hva har PM Ms May lovet Nissan? Det spørsmålet vil hun ikke svare på. Nissan har derimot sagt at de vil fortsette produksjonen i Sunderland slik at omkring 7000 arbeidere kan fortsette å produsere to av konsernets modeller. Det er snakk om anslagsvis 600000 biler i året.
Nissan har tidligere sagt at de vil fortsette produksjonen i England, med mindre endrede tolltariffer virker konkurransevridende på kontinentet.
EU har lovet UK en hard brexit
; altså at forhandlingene om delingen av boet skal være over etter to år, og så kan man begynne å snakke om en handelsavtale.
Det er altså uklart hva den britiske regjeringen har lovet Nissan, men det er ikke snakk om penger, bedyrer de. Hva er det da? spør både folk og folkevalgte. Det får bare Regjeringen og