Myteknusing om Holocaustbenektelses Teorier

By James Morcan and Lance Morcan

Myteknusing om Holocaustbenektelses Teorier: To Ikke-Jøder Bekrefter Nazistenes Folkemord Historisitet, er skrevet av de to uavhengige undersøkerne og filmskaperne, James Morcan & Lance Morcan med forord skrevet av Holocaust overlevende, Hetty E. Verolme (forfatter av The Children's House of Belsen). Hensikten med denne boken er å gjøre ende på benektelsen en gang for alle, ved å gå rett på sak med å takle dette bisarre fenomen.

Skrevet i nært samsvar med Holocaust overlevende og andre verdenskrigs historikere, snur de hver stein ved å verifisere, nøyaktig, de historiske sannhetene om folkemordet. Morcan teamet presenterer en lang rekke resurrser som inkluderer nazi dokumenter, øyenvitneskildringer, vitenskaplige rapporter og sjokkerende fotografiske bevis, som slår ned debatten som benekterne så flittig forsøker å få til.

De forskjellige argumentene som Holocaust benekterne bruker for å nedvurdere krigstids dokumenter, er nøye undersøkt og systematisk feilbevist. Myteknuste teorier inkluderer: At de seks millioner dødsfall tallene er en overdrivelse; utryddelser i gasskamre er oppdiktet; Adolf Hitler og det tredje rike er feil ærekrenket; analyse av Holocaust dokumenter er en tabu, fordi enkelte lover i Europa kriminaliserer benekterne, «onde sionister» og Israel er så mektige at de kan sensurere historie.

Holocaust har vist seg, i denne bokens sider, til å være en av de mest veldokumenterte og mest historisk og vitenskapelig beviste forbrytelser i det 20. århundre. I prosessen, er mange av verdens mest ill beryktede benektere avslørt til å være ikke noe mer enn antisemitter som søker å ærekrenke, undervurdere, og forderve verdens jødiske menneskeheten. Disse inkluderer den vanærede britiske historikeren, David Irving og den tidligere iranske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad.

Denne boka klargjør også over to årtusener og en global historie, hvor antisemittisme, helt fra bibelens tid, har vist seg til å ikke bare være roten av all form av Holocaustbenektelse, men også årsaken for uforsonlig forfølgelse av jøden. Forfatterne siterer paver, biskoper og muftier om jødene og hvorfor de valgte å utføre utallige folkemord mot dem gjennom århundrene. Disse historiske sitatene viser seg å være utrolig like når de sammenlignes med Holocaustbenekternes ondskapsfulle antisemittiske holdninger fra denne epoken...

Hvis du ønsker å lære mer om andre verdenskrig og nazistenes utrydningsleire, hvis du er forvirret av alle de forvrengte sammensvergelsesteorier som sirkulerer på internett om Holocaust, eller om du er en nåværende benekter, da er MYTEKNUSING OM HOLOCAUSTBENEKTELSES TEORIER noe du må lese. 

• Language: Norwegian
• Publisher: Sterling Gate Books Ltd.
• Release date: Jan 22, 2018
• ISBN: 9781507161678

Book preview

Dedikert til alle hvite rasister, nynazister, Religiøse fanatikere og andre typer antisemitter som har enten sendt oss hatepost eller forsøkt forgjeves å overbevise oss om deres fordervet mening om Holocaust. Uten dere hadde denne boken aldri blitt skrevet...

––––––––

«Enhver har rett til sin egen mening, men ikke til sine egne fakta.»  ―Daniel Patrick Moynihan

Anerkjennelsker

––––––––

Vi ønsker å takke følgende venner som inspirerte oss under forskningen og skrivingen av denne tittelen:

Peter Kubicek – For å dele levende minner om livet innenfor konstentrasjonsleirer. For å svare på millionvis av spørsmål fra et par ‘goys’ (eller er det ‘goyim’?) og for å gjøre dette med en ydmykhet som motsier din livserfaring og visdom. For å være et godt ‘mensch’ og for å lære oss litt jiddisch og hebraisk i prosessen! 

Marc Radomsky – For å utrettelig dokumentere Holocaust some en globetrottende filmskaper og oppfordret andre til å  «gjøre krav på minnet». For å bruke din tid som kunstnerisk medarbeider til å forklare de nåværende og historiske årsaker for antisemittisme.

Pam Blevins – For å strekke ut en støttende hånd angående essayet vi skrev om dette temaet, som deretter utviklet seg til denne boken. For å sette et standpunkt mot dem som prøver å undervurderer historie.

Nik Krasno – For å gi innsikt fra israelske og østeuropeiske perspektiver.

Lisa Norris – For å lese foregående utkast av denne boken og gi intelligente tilbakemeldinger som tvang oss til å revurdere enkelte ting.

Gil Ben-Moshe – For å meddele beretninger om antisemittisme, både personlige opplevelser og verdens hendelser.

Professor Richard B. Spence – For å forklare forskjellige måter om hvordan folkemord og andre overgrep mot menneskeheten gjennom historien resulterte i paranoia.

Zvi Spielmann – For å uforvarende plante frøene av aktivisme mot Holocaust-benektere da våre veier krysset en kveld i Los Angeles for mange måner siden.

Forord

––––––––

Denne boken er skrevet for de som mener at Holocaust er et eventyr. Den har blitt grundig forsket av forfatterne James & Lance Morcan, og de har uten tvil, bevist at Holocaust virkelige skjedde.

De som benekter Holocaust er ikke bare dårlig informert, men den motstanden viser imot godkjennelse av vel etablerte fakta, kommer fra et dypt inngrodd hat mot det jødiske folk. Med andre ord, de er antisemitter.

Det var, uten tvil, nazistene som gjennomførte denne forferdelige forbrytelsen, og det tyske folk – som generelt var klar over overgrepene, men forble tause om de – er derfor tilknyttet og skyldige. 

Bortsett fra nazistenes onde tanker og hensikt til å virkeliggjøre ‘den endelige løsningen’ – som den nesten oppnådde, er det helt utenkelig at SEKS MILLIONER jøder ble myrdet på denne grufulle måten. Uten nåde, myrdet de og slaktet totalt 11.000.000 uskyldige mennesker, og dette antallet inkluderer ikke dødsfall fra typiske krigshandlinger.

Som en Holocaust overlevende, kan jeg snakke om hvordan jeg opplevde de grusomme forholdene i femten lange måneder i Bergen-Belsen. Jeg husker tydelig de timene vi stod for navneopprop under snø, kraftig regnvær, hetebølger, og stormvær. Hvis vi satte oss på bakken, mistet vi matrasjonene våre i to dager.

De telte oss, men SS konkluderte alltid med at det var to eller tre som manglet. Dette var aldri tilfellet, siden det ikke var mulighet for noen å rømme fra leiren med vakttårn overalt, og SS-menn stadig på patrulje med hunder. Under navneopprop, ble vi ofte tvunget til å stå i tre eller fire timer, og noen ganger opp til ni timer. Det ble utført mental og fysisk mishandling av både unge og gamle mennesker.

Maten var 4 cm (1,5 tommer) av ukesvis gammelt og svart brød. SS matte tilsette eddik i brødet slik at det ikke ville gro sopp i det. Vi fikk også tre kvart liter brun utvannet suppe med en gulrot eller pastinakk flytende i den. Dette var rasjonene våre dag inn og dag ut, hver 24. time.

Prylingen, terroren, ufattelige lidelser, vann mangel, mangel på beskyttelse mot tøffe værforhold, og være kledd i grå og hvit bomull (fargene på en slave arbeider), alt dette for å fjerne identiteten vår. Vi var bare kjent som numre. Nummeret mitt var 10564.

Jeg var en 13 år gammel jente da vi ble tatt fra vårt hjem  i Amsterdam klokken 04:00. Sammen med mine foreldre og to lillebrødre ble vi drevet ut til transittleiren Westerborg, hvor vi bodde i fire måneder. I løpet av denne tiden så vi mange, mange tog på vei til Auschwitz. Min fars foreldre var på en av disse togene og de gikk rett til gasskamrene.

––––––––

Ovenfor: Hetty E. Verolme-Werkendam under andre verdenskrig.

Bilde med tillatelse fra Hetty E. Verolme.

––––––––

Nazistene var ufattelige onde. De fortalte det nederlandske folket at de som ble arrestert vil få jobber i Tyskland for å støtte krigsindustrien. Nazistene forklarte dem også at fangene vil få hjem å bo i, at fedrene i familiene kom til å jobbe i en fabrikk og moren skulle være hjemmet for å ta vare på barna. Det var på denne måten som nazistene klarte å få til en rolig og ryddig transport av 105.000 mennesker fra Nederland. 

Den 1. februar 1944 var vi på toget til Bergen Belsen, hvor vi var sammen med foreldrene mine i 10 måneder. Til slutt ble vi separarert fra de og det var min oppgave å ta vare på mine lillebrødre og også på 40 andre små barn. Ved hjelp av to polske sykepleiere klarte vi, som en gruppe, å holde oss i live. Den 15. april 1945 ble vi frigjort av den britiske hæren. 

Den 1. januar 1945, var det 60.000 mennesker i Belsen, et område som ikke var større enn tre fotballbaner. Den 15. april 1945, hadde 40.000 dødd av underernæring og tyfus, og i månedene etter frigjøringen, døde 17.000 fler.

Av de 105.000 menneskene som ble utvist fra Nederland, var det bare 5.000 som overlevde leirene.

Det er veldig viktig at Holocaust blir husket. La oss håpe at denne boken vil bidra til det.

Hetty E. Verolme-Werkendam

Forfatter av The Children's House of Belsen and Hetty: A True Story.

Forord datert 3. juni 2016.

Ovenfor: Hetty E.Verolme-Werkendam i dag.

Bilde med tillatelse fra Hetty E. Verolme.

Introduksjon

––––––––

Denne boka er resultatet av en urovekkende trend innenfor enkelte sektorer i samfunnet som nekter, reduserer, eller på en annen måte, undervurderer Holocaust historisiteten – denne katastrofale hendelsen, utryddelsen av seks millioner jøder (etno-religiøse mennesker) ble utført av nazistene før og under andre verdenskrig.

Bortsett fra de åpenbare gruppene slik som hvite rasister, nynazister og elementer av islamske og kristne fundamentalistiske miljøer, er det en gruppe i det 21. århundre som er kanskje mer ansvarlige for å videreføre myten om at Holocaust aldri skjedde eller ble betydelig overdrevet: konspirasjonsteoretikere.

Våre stemmer er tungtveiende fordi, foruten å være filmskapere og forfattere, har vi også skrevet en rekke kontroversielle sakprosabøker som har fort til at vi er blitt løst betegnet som konspirasjonsteoretikere. Dette er til tross for at i våre sakprosabøker, fokuserer vi hovedsakelig på å etablerer fakta eller det vi kaller «skjult kunnskap», ofte også kalt «underground knowledge» - hendelser, strategier, kampanjer, avtaler og programmer som har blitt oversett eller underformidlet av masse media.

WikiLeaks grunnlegger, Julian Assange, var konsis da han sa: «Det er konspirasjoner overalt. Det finnes også falske konspirasjonsteorier. Det er viktig å ikke forveksle disse to.»

I stedet for ren spekulasjon, forsker vi og skriver om emner som støttes av sterke bevis som er begrunnet i rettsaker, erklæringer, offentliggjøring av dokumenter og lignende. Viktige spørsmål som: bank svindel og høy finans forbrytelser som desimerer local samfunner over hele verden; media manipulasjon som regjeringer og selskaper engasjerer seg skamløst i og som noen gang fører til unødvendige kriger; medisinsk korrupsjon, Big Pharma, den tredje verdens fattigdom, krigen mot narkotika, det militærindustrielle kompleks...Og listen fortsetter.

Isteden for teori, er de ovennevnte problemstillinger – og Ganske mange andre i tillegg – ofte konspirasjons fakta eller konspirasjons virkelighet. Vi synes det er viktig at folk vet om disse problemene og i denne sammenhengen, forstår forskjellen mellom fakta og teori.

Så du spør, hva har dette å gjøre med det å benekte, avta, eller undervurdere Holocaust historisiteten?

Vel, som forfattere, fokuserer vi på å grave og forfremme skjulte kunnskaper. Vi er ofte kontaktet av visse type mennesker som til sammen danner et farlig element i samfunnet. Som regel er disse personene konspirasjonsteoretikere; noen ganger amatør etterforskere og andre ganger er de rett og slett bare tilfeldige lesere. Det eneste de har til felles er at de er anlagt for å ramse opp ideer fra internett kilder og diskutere historiske hendelser – hendelser slik som Holocaust – som om den kan debatteres i det hele tatt.

For de som er trangsynte, er selvfølgelig internett det perfekte medium for å fange naïve og lettpåvirkede sinn. Som regel er det unge mennesker som lar seg lure av ekstremistenes løgner og feilinformasjon.

Vi har skrevet my om Holocaust og dens dystre arv. Dette forklarer, uten tvil, hvorfor vi i de siste årene har fått regelmessige e-poster fra folk – noen er til og med forfattere – som tviler på om Holocaust skjedde i henhold til historiebøkene, og i tillegg, får vi ganske mange hatbrev fra antisemitter.

Hvis du spør deg selv om Holocaustbenektelse virkelig er et stort problem utenfor samfunnets fanatiske ytterkant, oppfordrer vi deg til å tenke på det i en bredere sammenheng. Selv om det er nok sant at offisielle nynazister og høyrøstede benektere ikke er en direkte trussel mot rasjonell tankegang eller til Holocaust historisiteten, viser undersøkelser at en stor del av verdens befolkning støtter lydløst en slik tankegang og lar seg dermed lure av denne uhyggelige skjulte antisemittiske etikett. Vanligvis holder slike folk sine meninger i taushet og snakker bare ut når de er sammen med andre som har lignende tankegang, og mener at det ikker er «politisk korrekt» å snakke om den «sanne natur» av jødene og deres såkalte Holocaust industrien.

Det er vår mening at støtten for disse alternative versjoner av Holocaust teorier er mye sterkere enn de mest skremmende undersøkelses statistikker. For hver hardnakket nynazist eller frittalende antisemitt, mener vi at minst 100 tause troende har blitt uforvarende lurt inni de ovennevnte trossytemet.

Ofte er disse tause troende bare forvirrede unge mennesker som har liten forståelse for historie. Benektere vet godt hvem som er mest godtroende og enklest å hjernevaske. Som en generell regel, er dette samfunnets ungom.

Strategien at man går etter ungdommen, ble avslørt av den beryktede benekter, Bradley R. Smith, grunnlegger av Committee for Open Debate on the Holocaust (CODOH).  Han ga en muntlig presentasjon i august 1987, hvor den ble formidlet av Anti-Defamation League (ADL). I denne presentasjonen, uttalte Smith åpent: «Jeg har ikke lyst til å bruke tid på voksne lenger, jeg har lyst til å gå til studenten. De er overfladiske. De er tomme kar som må fylles.»

––––––––

Ovenfor: Benekter, Bradley R. Smith.

Falt i det fri

Wikimedia Commons

––––––––

Smith, som refererte til sin framgangsmåte på CODOH campus prosjektet, sa også i en tale han holdt i Sacramento på Institute for Historical Review (IHR) konferansen i 2004, «Jeg ønsker å formidle tre eller fire ideer som elevene kan være interessert i, som kan føre dem til å tenke på tink eller ha spørsmål om. Og jeg ønsket å gjøre det så enkelt som mulig, og for å sette den opp på en måte som egentlig ikke kan bli debattert.»

Overraskende, eller alarmerende, har CODOH ikke alltid vært hindret fra